Historien

1945 – 1949
Norsk Amatørteaterforbund ble stiftet 1. desember 1945. Den tyske okkupasjonsmaktens sensur og etter hvert styring av de profesjonelle teatrene under krigen, førte til at publikum boikottet forestillingene. Teaterentusiastene møttes hjemme hos hverandre og framførte de sine forestillinger.
Her ble også ideen om en landsomfattende amatørteaterorganisasjon unnfanget, med Jens Ludvig Høst som fødselshjelper. Høst var med på å danne Oslo og omegns amatørteaterforbund. Sentalt i arbeidet sto også var Kjell Tarøy. Fra sin studenthybel i Bogstadveien i Oslo samlet han informasjon over alle amatørteatergrupper han kunne komme over, og sammen med Høst holdt han kontakten med over 60 teaterlag rundt om i landet under krigen. Like etter krigen tok de initiativet til å starte opp NATF, og den 1. desember 1945 samlet rundt 100 representanter fra amatørteatergrupper fra hele landet seg i Oslo til et stiftelsesmøte. Midt i møtet tok de en times pause mens Tarøy dro opp i NRKs studio for å lese opp vedtektene i et direktesendt radioprogram. Jens Ludvik Høst ble valgt til første leder for forbundet mens Kjell Tarøy ble sekretær. NATF hadde rundt 50 medlemsgrupper, og var blant annet initiativtaker til opprettelsen av Nordisk Teaterunion. En annen viktig sak for styret var å sikre at amatørenes interesser ble ivaretatt under planleggingen av Riksteatret.

1949 – 1975
Det er lite historisk kildemateriale om 1950- og 60-årene som kan belyse disse årene. Det vi vet om NATFs aktivitet i 1950-årene, er at organisasjonen til tross for en omfattende Teaterskole etter noen år nærmest gikk i dvale. Teaterskolen skulle ha to hovedavdelinger: 1. Instruktørenes studio, som besto av en gruppe sceneinstruktører som erklærer seg villig til å instruere amatørskuespillere og som var autorisert av NATF. 2. Forlagsavdelingen med tidsskriftet Teateramatøren, studiebrevene Regi og samlingen Repertoire.

Høsten 1972 fikk Kjell Tarøy en telefon fra Ingeborg Lyche i Kirke- og undervisningsdepartementet. Hun mente det var på tide å blåse nytt liv i NATF og inviterte Tarøy til en todagers amatørteaterkonferanse i regi av SAT på Klækken Turisthotell. Flere andre amatørteaterorganisasjoner, som Hålogaland Teaterselskap og Vestlandske Teaterlag, deltok på konferansen. Det ble nedsatt et utvalg, som skulle lage en utredning om amatørteaterarbeidet i Norge og legge fram et forslag om framtidige organisasjonsformer for bevegelsen. Siden NATF tidligere hadde vært den eneste organisasjonen som favnet den uorganiserte amatørteateraktiviteten, påpekte konferansedeltakerne viktigheten av å få gjenopplivet NATF – og det skjedde da også.

1975 – 1989
Under årsmøtet i Risør i 1976 ble Laila Robøle Holtan første kvinnelige leder i NATF, mål å heve det kunstneriske nivået, øke forståelsen for amatørteatervirksomhet hos de bevilgende myndigheter og bedre arbeidsvilkårene for våre medlemsgrupper. Dette skulle skje ved å bedre de økonomiske forutsetningene ved økt statstilskudd, arbeide med økt rekruttering og etablere et bedre opplæringstilbud for medlemmene. Blant annet ble det startet et arbeide med å etablere et manuskriptarkiv. I 1976 hadde organisasjonen 21 medlemsgrupper som igjen registrerte rundt 1500 enkeltmedlemmer.

I denne perioden ble det også arrangert et ukeskurs – sommerkurset i Sparbu (1977). Trøndere skulle gjøre seg sterkt gjeldende også på andre måter. Midt på 80-tallet ble Tore Kristiansen fra Verdal valgt til formann, og et aktivt styre som la grunnlaget for en rivende utvikling i NATF. Tore «kastet inn håndkleet» etter et års tid, og ble etterfulgt av Eivind Rossen. I disse årene ble medlemspladet Basta stiftet (som nå er blitt til nettsida), Lillehammer-kursene ble startet (som nå er Teaterdagene), det ble etablert et sekretariat og innstiftet hederprisen «Mursteinen». Om den vet vi lite – men Wenche Foss fikk den i hvert fall et år! Et omfattende arbeid ble gjort også for å revidere vedtektene og for å øke aktiviteten og medlemstallet. I løpet av ett år hadde medlemstallet økt fra tjue til nærmere hundre. Fra å være avskrevet av andre teaterorganisasjoner klarte NATF igjen å bli en betydelig faktor innen amatørteaterbevegelsen, og innenfor paraplyorganisasjonen Norsk Amatørteaterråd (NAT).

Viktig for utviklingen i organisasjonen var også medlemskapet i Studieforbundet Ny Verden (SNV) i 1988. Her ble medlemsgruppene lovt sårt tiltrengte voksenopplæringskroner til teateraktiviteten. Interessen for SNVs støtteordninger var enorm, og i 1991 registrerte NATF en foreløpig toppnotering med 210 medlemsgrupper som igjen organiserte nærmere 10.000 teateramatører.

1989 – 2000
All aktiviteten var med på å gi NATF en økonomisk slagside, og organisasjonen måtte spare. Likevel klare man å finansiere en 50 prosents stilling ved sekretariatet fra høsten 1990. Det ble laget et felles blad med Norsk Amatørteaterråd , og i januar 1992 gikk første nummer av teatertidsskriftet «akt» i trykken. Midt på 90-tallet hadde organisasjonen 67 medlemsgrupper og rundt 1.500 enkeltmedlemmer Styret i NATF hadde to hovedforklaringer på den negative utviklingen: Gruppene fikk ikke så mye i voksenopplæringsmidler som de var blitt lovet og følte at NATF ikke gjorde nok for dem, og en ny kontingent gjorde det dyrere å være medlem.

I 1995 gikk NATF over til en ny voksenopplæringsorganisasjon: Studieforbundet Populus. Fra samme år ble det besluttet å satse på en teaterfestival på Lillehammer. Gjennom å konsentrere midlene på ett prosjekt, samt bruke færre ressurser på administrasjonen, ønsket NATF å skape en arena for teaterutfoldelse, en møteplass for teateramatører over det ganske land. De første Teaterdagene ble arrangert i 1996. Samtidig som Teaterdagene ble etablert på Lillehammer, ble det også inngått en avtale om at Lillehammer Teaterselskap skulle fungere som sekretariat for organisasjonen.

2000 –
Ambisjonene var store foran det første Landsmøtet i et nytt millennium, men økonomien var igjen et hinder for videre utvikling. Et nytt, enstemmig nytt styre beordret alle bremser på, men raskt ble det igjen tid for å satse. Igjen ble fordelingen av statstilskuddet, NATFs viktigste finansieringskilde, satt på dagsordenen, både i NATF og i Norsk Teaterråd.

Fra 1. januar 2007 sluttet NATF å kjøpe administrative tjenester av Lillehammer Teaterselskap (LT), kontor ble etablert i Fabrikken på Lillehammer og Helen Hansen, som tidligere hadde vært ansatt i LT, ble tilsatt som generalsekretær. Medlemsmassen har stabilisert seg på om lag 100 medlemsgrupper, og det ble satt deltagerrekord og kursrekord under Teaterdagene 2007. Medlemsbladet Basta! ble nedlagt, og medlemmene ble tilbudt informasjon på internett. Elektronisk medlemsarkiv og elektronisk aktivitetsregistrering ble også etablert.

Arbeidet med ny fordeling av midlene ga NATF bedre økonomisk uttelling fra 2008, og selv om det har vært noe «berg-og-dalbane»-tuildeling fra Staten, har NATF husholdert godt og vokst sakte, men sikkert.