Teaterkråkene Linus Hegbo-Stabell, Aila Grieg og Bo Lindquist-Ellingsen hadde æren av å ta i mot den flotte gaven. (Fra Teaterkråkenes Facebookside)

Finansiering av amatørteater er nesten alltid en utfordring. Teaterkråkene i Moss fikk rett før jul 100.000 av Gjensidigstiftelsen. Leder av Teaterkråkene, Ole Jacob Linberg, gir gjerne god råd til andre som vil forsøke å få noe ut av stiftelser.

-Vi ser på det å skaffe penger som en del av dugnadsarbeidet, sier Ole Jacob. -For vi bruker litt tid på å søke, og det ender ikke alltid med penger – men mitt råd er: Trenger dere penger: søk! Det sier de i stiftelsene selv også; «Det er bare å søke». For hvis de ikke får en søknad vet de jo heller ikke at det er et behov!
Det er også hyggelig for den aktive foreldregjengen når vi lykkes og får økonomisk støtte. Det gjør også at vi føler oss sett av storsamfunnet og bidrar med noe positivt. Det gir et ekstra gir!

Ole Jacob nevner stiftelsene Gjensidigstiftelsen, Sparebank 1-stiftelsen og Sparebankstiftelsen DNB. De gir ut relativt store beløp og har litt forskjellige retningslinjer og søknadsprosedyrer. Det finnes også andre stiftelser å søke om støtte fra.
-Bør en søke om noe konkret?
-Noen ganger vil sikkert retningslinjene til stiftelsen si noe om dette – og det går også an å kontakte dem og spørre. Vi har søkt om midler tidligere, da til noe så konkret som mygger og mikrofoner – og fikk penger. Så har vi også søkt uten å få nå fram, men nå fikk til altså støtte til selve produksjonen, sier Ole Jacob.

Teaterkråkene er foreldredrevet, og har skapt teatermagi og fått frem unge, nye sang-dans-og teatertalenter i Moss gjennom mer enn 25 år. De har et bevisst forhold til det å bruke profesjonelle, og dermed sette opp forholdsvis kostbare oppsetninger.
-Vi vil gjerne at de unge skal føle at det er «profesjonelle» produksjon, og bruker profesjonelle instruktører, profesjonelle til å instruere i sang og dans og profesjonelle folk på lyd og lys.
-Nå er koronarestriksjonene borte – så da kommer pengene vel med?
-På en måte må vi jo restarte alt, selv om vi har hatt godt besøk på en forestilling i fjor. Ikke minst skal vi restarte publikum. Vi erfarte da at det var vanskelig å fylle alle plasser. Det var fortsatt snakk om smittefare, og voksengenerasjonen har nok lagt seg til nye vaner de siste årene; det er greit med middag med gode venner hjemme og Nettflix er en hard konkurrent om oppmerksomheten.
-Så hva gjør dere?
-Vi må bare kline til! Vår oppgave er å prøve. Samfunnet må jo ha kultur!