Shrek på scenen – til å le av i Asker

Shrek på scenen – til å le av i Asker

Jostein Sparr som Lord Farquaad foran en del av den flotte gjengen som snart er klare for «Shrek The Musikal». (Foto: Ole Martin Helgesen)

-Mitt mål som regissør og instruktør er at skuespillerne skal le minst en gang på hver eneste øvelse. Det er Kristin Børsum Hernandez som kommer med dette pedagogiske gullegget, og utdyper: -Ting trenger ikke alltid å være så høytidelig og alvorlig, alvoret kommer tidsnok når publikum sitter i salen og nervene er på plass i garderobene.

Nå nærmer alvoret seg, for 10.,11.og 12. juni spiller Røyken Teatergruppe «Shrek The Musical» i Asker kulturhus. Hele verdens favoritt-troll er tilbake sammen med alle figurene barn og voksne kjenner fra den første Shrek-filmen.

Dette er en stor oppsetning for Røyken Teatergruppe, en 18 år gammel dugnadsbasert og foreldredrevet gruppe der om lag 50 barn er med. Det er aspirantgruppe og barnegruppe og egen ungdomsgruppe. Og det er venteliste for å bli med som nytt medlem.

RØYKENS STØRSTE SATSING NOENSINNE
Og nesten hele tiden har Kristin vært med:
-Jeg ble hyret inn til Røyken Teatergruppe i 2006 gjennom Buskerud Teater, og stortrivdes fra første stund. Nå har jeg vært heldig å få lov å følge denne gjengen gjennom snart 16 år (med unntak av noen år i fødselspermisjon), og fått jobbe med flere fantastiske forestillinger. «Shrek the Musikal» er vår aller største satsing noensinne.
-Og det er kun dager til Shrek entrer scenen…?
– Ja, det er absolutt hektisk, men også den aller morsomste, og mest intense, delen av produksjonen, så jeg koser meg. Min aller første oppsetning med gjengen var i en gymsal på en skole, og jeg er så glad for at styret ønsket å være med på planene om å satse stadig større, forteller instruktør Kristin – og videre:
-Det å jobbe med Shrek har vært et eventyr! Det er lenge siden jeg har ledd så mye i arbeidet med manus. Vi snakket tidlig sammen i ensemblet om at denne forestillingen er drevet av noen sentrale karakterer og et stort ensemble. Det ble derfor viktig for meg å innarbeide ensemblekarakterene som enkeltstående roller som skuespillerne kunne ta til seg, bli glad i og gjøre til sine egne. På det meste har skuespillerne på scenen hele 7 kostymeskift i løpet av forestillingen. Det sørger for et svært høyt tempo backstage, og en følelse av de får mye tid på scenen i ulike roller.

DEDIKERTE UNGE VIL YTE MAKSIMALT
-Hvordan er ensemblet, da? Etter koronatida og alt?
-Ensemblet i Røyken Teatergruppe er herlig! De siste årene har vi satt opp produksjoner på tvers av aldersgrupper, og det har ført til at alle nå kjenner hverandre veldig godt. Vi var uheldige under koronapandemien og måtte avlyse to produksjoner, og det medførte også dessverre at mange valgte å gi seg, men gjengen som nå skal på scenen er en herlig og dedikert gjeng som virkelig yter maksimalt både på scenen og øvelsene.

-Hva er viktig for deg nå du har unge mennesker i en stor produksjon som dette?
-Jeg er utdannet pedagog, og tenker at personlig mestring og utvikling er viktig dersom man skal klare å prestere på scenen. Det er ubehagelig å bli plassert i en hovedrolle før man egentlig er klar for det, samtidig skal de oppleve at det er en viss rettferdighet i rollefordelingen.

Det er alltid noen som utmerker seg tidlig, men de fire som i står i hver sin hovedrolle i Shrek gjør i år sin aller første hovedrolle med Røyken Teatergruppe.

-Hvordan havnet du i instruktørrollen?
-Jeg har vært aktiv i amatørteatergrupper siden jeg var 11 år. Jeg var lenge overbevist om at jeg hørte til på scenen, men etter å ha snust litt på instruksjon og regi, skjønte jeg at var der jeg hadde min lidenskap. Det å få jobbe med barn og unge, se de mestre i fellesskap og å skape noe håndfast av drømmer og visjoner er utrolig spennende, svarer Kristin – og fortsetter:

-Jeg ønsker å skape trygge barn og ungdommer som er stolt av det vi skal fremføre. De skal kjenne musikken, være trygge på regien, ha lært sangene og blitt bestevenn med replikkene sine. Når alle spiller på lag, blir jo forestillingen enda bedre. Det skal synes for publikum at de som står på scenen koser seg.

Norsk Amatørteaterforbund gleder seg med Røyken over jobben som er gjort og ønsker lykke til med forestillingen!

Og for en natt det skal bli – for Mostraspelet

Og for en natt det skal bli – for Mostraspelet

«I slik ei natt» er tilbake i Moster Amfi 2.- 4. juni. På scena står Bømlo Teater egne skuespillere, forsterket av profesjonelle aktørar, slik som Odin Waage, Hallvard Holmen (scenebildet), Sigurd Sele, Anita Myhre Gravdal, Torleif Stokke, Geir Ersland og Karoline Steinsvåg. «I slik ei natt» er skrevet av Svein Tindberg, mens Kjetil Bjerkestrand har komponert musikken. I stykket skildres Olav Haraldssons liv og reise før han kom til Moster og satte kristenretten i 1024. Handlinga foregår på Moster, i England, i Frankrike, ombord på skipene, i Cádiz og på kongsgarden i Borg.

Øystein Kausrud (det lille bildet) er daglig leder for Bømlo Teater, og dermed for blant annet Mostraspelet. Første spørsmål til han er naturligvis:
-Dette er jo et stort spel med en lang historie – og nå en svært ufrivillig stopp. Har det ført til spesielle utfordringer?
-Det var stor interesse for å delta, og det var stor gjensynsglede da vi hadde første samling i slutten av februar. Det er en god blanding av nye og gamle aktører. I produksjonsapparatet har vi mange gode ressurser inne, men har noen utfordringer på bemanning i enkelte avdelinger. Heldigvis så trår folk til når det strammer seg til, så det går fint denne gangen også.

NOEN PROFESJONELLE – MANGE FRIVILLIGE
 «I slik ei natt» er det med fire profesjonelle skuespillere og seks profesjonelle musikere. Regissør, koreograf, regiassistent, scenograf, kostymedesigner og lydteknikere er også profesjonelle. Resten av de ca 100 involverte er frivillige.

-Har det gitt utfordringer å sikre profesjonelle krefter i god til på forhånd?
-I år har det gått greit. Heldigvis mindre forbehold i år enn det det var i 2021.
Noen spesielle ønsker nå når dere «restarter»?
-Vi kan bare håpe på at publikum kommer tilbake til årets Mostraspel – «I slik ei natt» etter tre års opphold, nå som vi vender tilbake til normalen. Vi ser at salget i forkant har gått noe seinere enn tidligere. Hører at dette er en utfordring for flere arrangører, men har trua på at det vil ta seg opp. Det skjer også mye annet på Moster pinsehelga i tillegg til spelet, så vi håper på mye folk og godt vær.

Våre samarbeidspartnere i næringslivet har stått oss bi gjennom pandemien. Det samme har både kommunen og Vestland fylket. Vi har gått tilsagn fra kulturrådet sine spelmidler, men dette kommer jo inn først senere så håper at denne ordningen kan forbedres på sikt som gjør det mer forutsigbart.

FRA SCENA TIL KOMMUNEHUSET
Hvordan kom du med i det frivillige teaterlivet?
-Jeg ble kjent med Bømlo Teater i 2001 da jeg var under utdanning på Bårdarakademiet sin musikkteaterlinje, og var med på Jesus Christ Superstar. Siden var jeg også med på deres oppsettinger av Les Miséralbes i 2003 og 2004. Dette var fantastiske produksjoner å være med på, med en blanding av frivillige, studenter og profesjonelle, svarer Øystein Kausrud, som nå faktisk har kontor på kommunehuset.

Og hvordan hadde det seg at du fikk jobben du har nå?
-Jeg f
lyttet til Bømlo i 2011 sammen med samboer som da begynte å jobbe i Bømlo Teater. Etter tre år med reising og frilanstilværelse, fikk jeg tilbud om jobb som daglig leder for Bømlo Teater. Det var en mulighet jeg ikke kunne la gå i fra meg. Teateret har vært viktig for så mange her over lang tid, så det var både utrolig givende og utfordrende på samme tid. Jeg hadde god kjennskap til teateret og mange av de involverte før jeg begynte, så jeg ble godt tatt i mot i jobben her. Det er et fantastisk miljø å være del av, og ute all den frivillige innsatsen gjennom mange år, hadde ikke Bømlo hatt et så godt og velfungerende teater.

-Har du noen opplevelser på eller bak scena du vil dele?
-Jeg har vært heldig å få være med på mange både store å små produksjoner i min karriere, så har hatt mange gode opplevelser. Men noe av det største må være at vi klarte å gjennomføre norgespremiere på Kristina frå Duvemåla sommeren 2021, midt under en pandemi da mange måtte avlyse produksjoner. Det hadde vært en drøm i nesten 20 år å være involvert i akkurat denne forestillingen. Forestillingen ble fantastisk, et enormt arbeid ble lagt ned av alle involverte, på og bak scenen, så når premieren var gjennomført var det en stor seier og ganske så emosjonelt for mange, blant annet produsenten… I tillegg ble alle billetter revet vekk. Vi kunne maksimalt selge 6000 av 10000 billetter grunna restriksjoner. De forsvant fort etter premieren og tilbakemeldingene var svært gode. Dette står ut som en veldig sterk teateropplevelse for min del. Det gikk på tross av alt.

HVERDAGER – OG NYTT JUBILEUM
Hvordan balanserer dere spelet med de andre aktivitetene i Bømlo Teater?
-Nå som vi er på vei tilbake til normalen, så skal vi tilbake til å ha to-tre mindre produksjoner i løpet av året, i tillegg til Mostraspel eller musiklaer i Moster Amfi. Vi ønsker og har som mål å ha et variert tilbud til våre medlemmer og til publikum, som et «vanlig» teater har.

-Så nærmer 2024 seg, og lover: «ei nasjonal markering» av Mostratinget i 1024. Hvordan ligger dere an?
Her er vi en del av ulike komiteer for jubileet som blir styrt og koordinert av Moster2024. Det er mange spennende planer for feiringen her i 2024, og vi gleder oss til å være med på veien videre.

Norsk Amatørteaterforbund takker for innsatsen og ønsker lykke til – i trygg forvissning om at det blir en fantastisk natt!

 

«Gratulerer-helg» for styret

«Gratulerer-helg» for styret

Det skjer heldigvis mye for mange i amatørteater-Norge for tida. På Lillestrøm var Anette Finnanger (styremedlem) i helga. Hun ble begeistret for «Folkeeventyrene The Musikal», som Skedsmo amatørteater setter opp og anbefaler forestillingen!!! Dessuten forærte hun en «lykke til-twist» til produsent Lars Christian Wahlberg på vegne av NATF.

I Trondheim var Ragnhild Karambo Arntsen (styremedlem) på Trykkeriet Scene da Midtnorsk mesterskap i teatersport gikk av stabelen. «Lektor Bjørks Disipler» gikk av med seieren, fikk blomster av NATF og gode ord av Ragnhild med på vegen til NM på Lillehammer under Teaterdagene 16.-18. september.

Kongen hedret teaterentusiasten Mona

Kongen hedret teaterentusiasten Mona

Mona Lie Thommesen får det synlige beviset på Kongens heder av Statsforvalter Knut Storberget. (Foto: Ivar Ødegaard)

«Samfunnsnyttig innsats for amatørteateret gjennom et langt liv» – det var begrunnelsen da en overrasket og overveldet Mona Lie Thommessen Lillehammer (90) fikk HM Kongens fortjensmedalje.

Mona har brukt mye av sitt liv på Lillehammer amatørteater; kunstnerisk og organisatorisk. Men hun har også bak seg et yrkesliv, blant annet som skuespiller i Riksteateret og forlagsredaktør i Bokklubbens barn, den gang Europas største barnebokforlag. Dette dro Statsforvalter Knut Storberget fram da medaljen ble overrakt etter en prøveforestilling med Morten Jostad – «Narrens sang» 23. mai.

PUBLIKUMSOPPLEVELSEN VIKTIG
Storberget la i begrunnelsen fram at hun på en uegennyttig måte har brukt sin erfaring og energi til beste for teaterpublikum i tusentall – og utøvere i hundretall. Hun har satt i scene flere titalls oppsetninger gjennom mange tiår, hun har stilt sin skriveførhet til rådighet når brev, historikk eller referater skulle forfattes og bidratt helhjertet i styrearbeid når det har vært nødvendig.

Han sa videre at Mona har vært opptatt av amatørteaterutøvere i alle aldre skulle vokse som mennesker gjennom det i gjorde på scena; og at publikum alltid skulle få en opplevelse å leve videre på. Også hennes samarbeide med andre i oppsetningen ble trukket fra. Å sette opp etater er et puslespill med teknisk personale, håndverkere, iblant musikere og alltid aktører på scenen. Det er slike puslespill Mona har lagt gang på gang. Invitert hver enkelt til å ta fram det beste i seg og til å gjøre sitt beste på sin plass i puslespillet.

ETTERLYSTE AMATØRSKUESPILLERE
I en takketale kom for øvrig Mona inn på den store utfordringen akkurat nå, nemlig å få med noen skuespillere til å sette opp nye stykker. Hun er over 90, men har planene klare framover, men sliter altså med rekrutteringen.

Det er ikke alle teaterlag som er forunt å ha noen til å gjøre den krevende jobben på frivillig basis. Lillehammer Amatørteater – med et utall av aktører i alle aldre – har hatt Mona Lie Thommessen i snart 60 år. Det har vært et samarbeid til beste for alle hun har hatt regi på – og til beste for Lillehammers innbyggere.

I Lillehammer Amatørteaters historie finner vi henne første gang i 1963. Da hadde hun regi på byens egen byoperette «Høyt over røde tak». Denne har hun satt opp flere ganger – og er et eksempel på allsidigheten i den innsatsen hun har lagt ned; i barneteater, julespill og klassiske teateroppsetninger.

-I hennes teaterverden finnes både «Dyrene i Hakkebakkeskogen» og «Sigurd Jorsalfar»; «Folk og røvere i Kardemomme by» og «Når en ny vin blomstrer», sa Statsforvalter Storberget, som slik belyste bredden i stykker Mona har arbeidet med.

Mona har flere ganger sørget for at teaterpublikum har fått tatt del i de «lokale» Nobelprisvinnerne Sigrid Undseth og Bjørnstjerne Bjørnsson sine stykker. Lista over regioppdrag er lang; bare i   Lillehammer Amatørteater har hun hatt regi for flere titalls skuespill. Hun har også deltatt på «Det hemmelige teater» i Gausdal, der det arbeides både med kreativitet og kvalitet.

Norsk Amatørteaterforbund anbefalte forslaget om påskjønnelse da Lillehammer amatørteater fremmet forslaget, og slutter seg nå til rekken av gratulanter.

Nyskrevne manus for unge lansert

Nyskrevne manus for unge lansert

Janne Aasebø Johnsen er ikke bare styreleder i Norsk Amatørteaterforbund, hun er også forfatter og har utviklet teatermanus i Hugin/Munin-prosjektet.

Har du ei ungdomsteatergruppe som vil prøve noe helt nytt? Nå er fem nyskrevne teatermanus, laget av svenske, finske og norske dramatikere for barn og unge i alderen 9-15 år klare for scenen.

Nå kan du lese teaterstykkene og du kan allerede søke om rettigheter til fremføring. Det nordiske samarbeidsprosjekt Hugin/Munin er oppkalt etter de to ravnene til den gamle nordiske guden Odin. De flyr ut i verden og kommer tilbake med historier: Hvordan er det egentlig å leve i dag, og hva skjer egentlig i verden? Hvordan ser et barns liv ut?

Manusene er:

  • «JEG TEGNER UTENFOR RAMMENE» av Janne Aasebø Johnsen
  • «PLASTELINABRANN OG SKYLDKLUMP I MAGEN» av Mia Petronella Muri Nygren
  • «PLAST» av Johanna Thor og Grete Hvnesköld
  • «LEKKORNSULTERNA» av Harriet Abrahamsson
  • «EN VÄRD SÖKER SIN RÄDDARE» av Anna Nygren

De norske bidragene:.

  • Maria Petronella: «Plastelinabrann og skyldklump i magen” er laget i dialog med Strømmen barne- og ungdomsteater.
  • Janne Aasebø Johnsen: «Jeg tegner utenfor rammene» er laget i dialog med ungdommer fra gruppene: Kulturhjerte, Lillehammer Amatørteater og Ungdomslaget Henrik Wergelands Minne.

Vær tidlig ute med å søke fremføringsrett. Et visst antall rettigheter til fremføring vil bli fordelt kostnadsfritt til teatergrupper som blir med i prosjektet. Det er DRAMAS som tar seg av å formidle Hugin/Munin-manusene til norske amatørteatergrupper, men både manus og rettigheter bestiller du via huginmunin.nu  (Så skal denne gangen gå utenom nettsida til Dramas)

Her finner du synopsis for alle de fem manusene: http://huginmunin.nu/no/synopsis/

Ny undersøkelse: Sceneteknikk en utfordring

Ny undersøkelse: Sceneteknikk en utfordring

Lydbord

I en undersøkelse som organisasjonen Kulturrom presenterte nylig ropes det varsku for mangel på sceneteknisk kompetanse. En uformell spørrerunde som Norsk Amatørteaterforbund gjorde tidligere i år, viser at denne utfordringen også finnes i amatørteatergruppene, men i noe mindre grad. Av de 24 gruppene som svarte på dette, svarte 7 at de ofte eller alltid har problemer å rekruttere slik kompetanse, mens 17 svarte at de sjelden eller aldri har problem i så måte.

Undersøkelsen «Forestillingen er avlyst», som ble offentliggjort 19. mai, viser altså at koronapandemien og påfølgende nedstenging av kulturlivet førte til at svært mange lys-, lyd- og sceneteknikere forlot bransjen og at rekrutteringen stoppet opp. En konsekvens av dette er at arrangører nå sliter med å få tak i teknikere til sine arrangement, og flere konserter og forestillinger blir avlyst, flyttet eller nedskalert. Rapporten fra Telemarksforskning skisserer potensielt store utfordringer innen sceneteknisk bransje i tiden fremover som vil få konsekvenser for hele kulturlivet i Norge.

Kulturrom selv betegner rapporten fra Telemarksforskning som ikke oppløftende.

Noen hovedpoenger:

  • 65 prosent av arrangørene i undersøkelsen svarte at de er usikre på om de har nok sceneteknisk kompetanse når samfunnet starter opp igjen for fullt.
  • 54 prosent av arrangørene svarer at det er sannsynlig (svært sannsynlig, sannsynlig og noe sannsynlig) at planlagte arrangementer ikke kan gjennomføres i 2022 på grunn av mangel på sceneteknikk.
  • 89 prosent av utleiefirmaene sier de kommer til å mangle lydteknikere, 75 prosent svarer at de kommer til å mangle lysteknikere og 89 prosent sier de kommer til å mangle riggere/scenearbeidere
  • Det er vanskeligere for arrangører å få tak i teknikere til sine arrangement og prisene har gått opp. Dette vil gi størst utslag for de mindre arrangørene.

Les hele rapporten her«Forestillingen er avlyst»

PS! ..og ta vare på deres sceneteknisk kompetanse!

Fra barneteater til styreplass

Fra barneteater til styreplass

Åtte år gammel så hun Becketts «Mens vi venter på Godot». Ikke en gang, men hver kveld en hel uke. Det har nok de færreste. Det var far til Frida Oline Johansen Winther som tok henne med. Han drev med teater både som profesjonell og amatør, og gjorde at hun fikk se mange forestillinger. Nå er det hun som driver med teater, som profesjonell og amatør.

FRA BARNETEATER VIA GJØGLERTEATER TIL STYREPLASS
Frida jobber som produsent/inspisient/skuespiller/barnansvarlig ved Grenland Friteater, og som  turnéplanlegger for Den kulturelle skolesekken i Vestfold og Telemark fylkeskommune. Og så sitter hun i styret for Norsk Amatørteaterforbund. Det er derfor du får servert hennes liv og interesser her på nettet.

-Hvordan kom du med i amatørteaterarbeid?
-Som barn var jeg med i teatergruppa i Horten kulturskole, så det var vel egentlig der det begynte. Jeg var engasjert i teater og likte både tekstskriving og å være skuespiller. Etter hvert ble jeg med i en gjøglerteatergruppe; det var en helt ny verden. Å få lage teater basert på bevegelse, sang, musikk og dans var noe helt nytt og fantastisk!
-Hvor trives du best: på scena? Bak scena? Ved styrebordet? Noe annet sted?
-Jeg trives godt i alle delene av produksjon, men det som styrer meg mest er nok at jeg trives der jeg trengs. Hvis det trengs en skuespiller så gjør jeg det, men jeg kan godt koke kaffe og selge vafler i pausen også.
-Og hvordan kom du med i Norsk Amatørteaterforbund?
-Etter endt utdannelse i Trondheim ble jeg leder og instruktør for Seniorteateret der. Sånn jeg ble kjent med NATF og kom inn i styret i Norsk Amatørteaterforbund.

PERSONEN FRIDA MED FULL TIMEPLAN
Vi kan ikke slippe personen Frida, som ikke bare sjonglerer to jobber og styrearbeid, men som også liker håndarbeid (ganske god til å strikke, øver seg for å bli like flink til å sy) og liker lange turer i skogen og på fjellet, og elsker å bade. Og som bor i Porsgrunn sammen med sin fineste, merkeligste ektemann John (karakteristikken er gitt av henne selv) i veldig fint, gammelt hus.

-Kan du beskrive deg selv?
-Jeg er glad i mennesker og jeg liker å være der det skjer. Er glad i å reise, og takknemlig for at det er mulig igjen nå. Jeg trenger ikke reise så langt for at det skal oppleves som en liten ferie, en kort togtur ut av hjembyen er nok til at jeg kjenner på feriefølelsen. Så er jeg god på å være i øyeblikket og nyte det som skjer her og nå, det er vel derfor jeg noen ganger har litt mange baller luften. Heldigvis er jeg god til å sjonglere med imaginære baller, ikke så god med de fysiske!

-Ingen ting du er redd for?
-Jeg er faktisk redd for ganske mange ting, men jeg har aldri latt det stoppe meg fra å gjøre det jeg har lyst til, svarer Frida. Så vi vender tilbake til teateret.
-Så har du sett mye teater. Har du sett en oppsetning som har satt mer spor enn andre?  
-En forestilling jeg alltid kommer tilbake til er en jeg så under Bastard Festivalen i Trondheim. Den het «All those beautifull boys» og gjorde sterkt inntrykk på meg. Det var noe med skuespillernes måte å kommunisere på som fengslet meg helt og jeg følte det nesten som om jeg var forelsket i selve forestillingen. Det har jeg aldri opplevd før eller siden.

STYREMEDLEMMET FRIDA OM KUNNSKAP OG KOMMUNIKASJON
Dette intervjuet ble altså til fordi Frida er i styret. Altså stimulere amatørteatervirksomheten i foreninger/lag og stiftelser for å fremme en allsidig amatørteatervirksomhet, slik det heter i vedtektene. (Dette ble nesten høytidelig.)

-Er det noe spesielt du ser at NATF kan bidra til enda mer for medlemsgruppene?
-Den aller beste fordelen med NATF er fellesskapet. Å høre sammen med noen er noe av det viktigste for oss mennesker. Og NATF er ikke bare tilgjengelig under teaterdagene eller når det er tid for å sende inn søknad om momskompensasjon.
-Kan du gi et eksempel?
-NATF er så mye annet. Noe av det første som skjedde da jeg meldte inn Seniorteateret i Trondheim inn i NATF var at sekretariatet ringte og spurte om jeg ville reise på kurs til Stockholm for å lære om teater for personer med demens. Det gjorde jeg, og alt jeg lærte tok jeg med meg tilbake til Trondheim og laget “Erindringsteater for personer med demens”, en forestilling som ble spilt på nesten alle sykehjemmene i Trondheim. Det finnes så mye fint man kan få oppleve hvis man bare sier ja til det – Norsk Amatørteaterforbund er her for å finne de mulighetene.

-NATF jobber jo også opp mot myndigheter – er det noe å hente der?
-Kulturlivet generelt vil alltid ha utfordringer opp mot myndigheter og andre organisasjoner. Det viktigste NATF kan gjøre er å fortsette å synes i offentligheten. Vi må vise frem våre medlemmer, alt det de gjennomfører og hvilken glede de har av å gjøre det. Kultur har også en verdi, den er bare litt vanskelig å måle i tall. Derfor blir vi ofte bare klappet på skulderen og rost for all den fine jobben vi gjør, men det er ikke alltid det kommer noe mer ut av det.
Men det er stadig endringer i samfunnet, også for kulturen og hvem vet – kanskje savnet etter kultur under pandemien gjør at den blir litt ekstra verdsatt i tiden som kommer?

DRØMMEN OM EN FRAMTID
-Hvordan ser du på framtida for det frivillige amatørteater?
Det frivillige teaterfeltet er kommet for å bli. Det er alt for mange som elsker teater til at det skal kunne gå ned med mann og mus. Vi er gode på å gjennomføre mye for lite, og det er kanskje en av tingene vi skal bli litt dårligere på?

-Vi må synliggjøre hva det koster å lage godt teater, også av amatører. Jeg mener ikke at vi kun skal tenke på pengene, for det skal vi ikke, men vi skal heller ikke selge oss under bordet bare fordi vi er amatører. Den jobben vi gjør, den gleden vi gir aktørene og publikum, det vi bidrar med i lokalsamfunnet vårt, det har en verdi og vi må bli flinkere til å tro på at vi fortjener mer.
-Noe spesielt du tenker på?
-Et sted å begynne er å gi oss ordentlige lokaler. Det er en utfordring at mange grupper ikke har ordentlige steder å være, eller steder å spille der det ikke koster alle billettinntektene og litt til for å få spille fire forestillinger.  Jeg skulle ønske at når man planlegger nye offentlige bygg også tenker på oss i kulturen og legger til rette for egnede lokaler, både for produksjon og fremvisning.

Sier Frida Oline Johansen Winther i styret for NATF.