Historien

1945 – ut av skyggene, inn i rampelyset!
1945; fem lange år var over. Sensur og nazistenes styring av de profesjonelle teatrene hadde gjort at publikum boikottet forestillingene. Men teaterentusiaster møttes i hjemmene og framførte sine forestillinger. Teateret levde! Frigjøringen kom, og Oslo og omegns amatørteaterforbund ble stiftet; blant annet av Jens Ludvig Høst. Samtidig, på sin studenthybel, satt Kjell Tarøy og samlet informasjon over alle amatørteatergrupper i Norge han kunne komme over.

Ideen om en landsomfattende amatørteaterorganisasjon ble unnfanget.

Vedtekter som høytlesing på radio
Høst og Tarøy hadde kontakt med over 60 teaterlag rundt om i landet – og nå tok de initiativet til å starte opp Norsk Amatørteaterforbund (NATF). Den 1. desember 1945 samlet rundt 100 representanter fra hele landet seg i Oslo til et stiftelsesmøte. Midt i møtet tok de en spesiell pause: Tarøy dro til NRK for å lese opp vedtektene på direktesendt radio. Jens Ludvik Høst ble valgt til første leder, Kjell Tarøy ble sekretær. NATF hadde om lag 50 medlemsgrupper ved oppstarten.

De første årene tok blant annet NATF initiativet til Nordisk Teaterunion. En annen viktig sak var å sikre at amatørenes interesser ble ivaretatt under planleggingen av Riksteatret.

1950- og 60-årene – opplæring viktig!
Organisasjonen har vært preget av opp- og nedturer. I 1950-årene drev NATF en omfattende teaterskole med to hovedfokus: «Instruktørenes studio», som besto av en gruppe sceneinstruktører som var villig til å instruere amatører og et eget forlag med tidsskriftet «Teateramatøren», studiebrevene «Regi» og samlingen «Repertoire». Til tross for disse aktivitetene gikk NATF likevel etter noen år nærmest i dvale.

Ingen nasjonal organisering uten NATF!
Høsten 1972 fikk Kjell Tarøy så en telefon fra i Kirke- og undervisningsdepartementet. Ingeborg Lyche i KUD inviterte til amatørteaterkonferanse der blant annet Hålogaland Teaterselskap og Vestlandske Teaterlag også deltok. Det ble nedsatt et utvalg, som skulle lage en utredning om amatørteaterarbeidet i Norge og legge fram et forslag om organisering. Siden NATF tidligere hadde vært den eneste organisasjonen som favnet den uorganiserte amatørteateraktiviteten, påpekte alle deltagerne viktigheten av å få gjenopplivet NATF.

1970-årene: jobbe oppover og innover!
I 1976 ble Laila Robøle Holtan første kvinnelige leder i NATF. Hun satte seg tre mål: å heve det kunstneriske nivået, å øke forståelsen for amatørteatervirksomhet hos myndighetene og bedre arbeidsvilkårene for medlemsgruppene. Mer penger og økt oppmerksomhet var hennes medisin. Dette året hadde NATF 21 medlemsgrupper med rundt 1500 enkeltmedlemmer. Nå ble det også startet et arbeide med å etablere et manuskriptarkiv.

1980-årene: kurs, blad og voksenopplæringskroner
I denne perioden ble det også arrangert et ukeskurs: sommerkurset i Sparbu.  Midt på 80-tallet ble Tore Kristiansen fra Verdal valgt til formann, raskt etterfulgt av Eivind Rossen. De ledet et aktivt styre som la grunnlaget for en rivende utvikling i NATF. Medlemsbladet «Basta» ble stiftet, «Lillehammer-kursene» ble startet (nå er dette Teaterdagene), og det ble etablert et sekretariat.

Vedtektene ble revidert for å øke aktiviteten og medlemstallet, og i løpet av ett år økte medlemstallet fra tjue til nærmere hundre. NATF ble igjen en betydelig faktor innen amatørteaterbevegelsen, og i Norsk Amatørteaterråd (NAT), paraplyorganisasjonen for alle som organiserer amatørteater i Norge. Viktig ble også medlemskapet i Studieforbundet Ny Verden (SNV) i 1988 som ga medlemsgruppene tilgang til voksenopplæringsstøtte.

1990-årene: toppår og ny nedtur
Interessen for SNVs støtteordninger var enorm, og i 1991 hadde NATF 210 medlemsgrupper som igjen organiserte nærmere 10.000 teateramatører.

All aktiviteten ga NATF økonomiske utfordringer, og organisasjonen måtte spare. Likevel klarte NATF å finansiere en 50 prosents stilling ved sekretariatet fra høsten 1990 og å få til et felles blad med Norsk Amatørteaterråd; teatertidsskriftet «Akt».
Midt på 90-tallet hadde organisasjonen 67 medlemsgrupper og rundt 1.500 enkeltmedlemmer. Det var to hovedforklaringer på den negative utviklingen: Gruppene fikk ikke så mye i voksenopplæringsmidler som de var blitt lovet og følte at NATF ikke gjorde nok for dem, og en ny kontingent gjorde det dyrere å være medlem.

1996: Teaterdagene på Lillehammer blir født
NATF gikk over til en ny voksenopplæringsorganisasjon i 1995: «Studieforbundet Populus».

Fra samme år ble det besluttet å satse på en teaterfestival på Lillehammer. Gjennom å konsentrere midlene på ett prosjekt, samt bruke færre ressurser på administrasjonen, ønsket NATF å skape en møteplass for teateramatører fra hele landet. De første Teaterdagene ble arrangert i 1996. Siden 1999 har «NM i Teatersport for amatører» en del av teaterdagene.
Samtidig ble det også inngått en avtale om at Lillehammer Teaterselskap skulle fungere som sekretariat for organisasjonen.

2000-årene: mer ambisjon enn penger
Ambisjonene var store foran det første landsmøtet i et nytt millennium, men økonomien ble igjen et hinder for videre utvikling. Et nytt styre beordret alle bremser på, men raskt ble det igjen tid for å satse.
Igjen ble fordelingen av statstilskuddet, NATFs viktigste finansieringskilde, satt på dagsordenen, både i NATF og i Norsk Teaterråd.

I 2007 etablerte NATF eget kontor i Fabrikken på Lillehammer og Helen Hansen ble tilsatt som generalsekretær. Det var om lag 100 medlemsgrupper, og det ble satt deltagerrekord og kursrekord under Teaterdagene 2007. Medlemsbladet «Basta!» ble nedlagt, og nettbasert informasjon prioritert. Elektronisk medlemsarkiv og elektronisk aktivitetsregistrering ble også etablert – dog ikke uten tekniske problemer.
Arbeidet med ny fordeling av midlene ga NATF bedre økonomisk uttelling fra 2008, og selv om det har vært noe «berg-og-dalbane»-tildeling fra Staten, har NATF husholdert godt og vokst sakte, men sikkert.

«Penger på bok» og nye tiltak
Årene som kom ble derfor preget av at organisasjoner skulle ha «penger på bok» uten at dette skulle gå ut over tilbudene til medlemmene. Det ble etablert en ordning med reisestøtte for medlemsgrupper som ville høst erfaringer fra andre, det ble tatt initiativ til regionale teaterdager og også løftet fram et internasjonalt prosjekt; READ Nepal, der NATF bidro. Det ble arrangert kurs i improteater, og ansatt prosjektmedarbeidere på deltid.

Amatørteater-Norge rakner
I 2014 startet så det som skulle bli amatørteater-Norges største utfordringer så langt. Kulturdepartementet ba om en gransking av paraplyorganisasjonen Norsk Teaterråd. En konsulentrapport konkluderte med at organisasjonen ikke hadde kontroll på økonomien. Det var ikke snakk om økonomiske misligheter, men at pengene var brukt på feil måte.

NATF meldte seg ut av Norsk Teaterråd i januar 2015. I desember samme år ble teaterrådet nedlagt. Dette var starten på flere år med leting etter nye organisasjonsformer, blant annet var NATF med på å etablere Teateralliansen.

Teaterdagene vokser
Selv om overordnet organisasjonsarbeid på mange måter var uavklart, og utviklingskostnader bl.a. på datasida økte, var NATFs flaggskip – Teaterdagene – i stadig vekst. Eksempelvis var det i 2017 300 personer involvert; med 220 påmeldte og hele 16 faglige kurs.

Den offentlige økonomiske støtten til å drifte organisasjonen ble redusert, men NATF sto støtt.

2020: Frivillige kulturorganisasjoner nærmest i lockdown
Kovid 19 rammet senhøstes 2019 Norge, det førte til frykt og store restriksjoner for møter mellom mennesker. Med stor smittefare – og myndighetenes råd og pålegg – ble aktiviteten både sentralt og hos medlemsgruppene betydelig redusert. Restriksjoner, utfordringer og spørsmål tok hverdagen.
For sekretariatet ble det hjemmekontor og møter på zoom, kurs ble til webinarer. De enkelte gruppene møtte koronapandemien forskjellig. Noen kuttet ut alt; noen øvde men entret ikke scenen; mens noen satte opp forestilling med publikumsrestriksjoner.

Styreleder Janne Aasebø Johnsen og generalsekretær Helen Hansen konkluderte i en kronikk: «Amatørteateret består – og vil bestå også i framtida. Og det selv om stykker er avlyst, kursvirksomhet redusert og øvinger falt bort. For teppene vil gå opp og rampelysene bli tent også i 2021!»