-Hun kom fra et britisk aristokrati med ammer og aftenantrekk til en vestnorsk bondepøl der hun støttet skytterlaget og drev med hønseavl. Slik beskriver produsent Jo Inge Nes «Lady Arbuthnott – Frua på Elverhøy». Allerede i 1996 fikk hun oppkalt et musikkteater etter seg, og 22. juni er det igjen premiere i Hovshall, Sunndal Kulturhus.
De flinke og ambisiøse arrangørene satser på 12 forestillinger – og denne gang altså i kulturhuset.
HØY AKTIVITET OGSÅ I KORONAÅRENE
I fjor ble det fire fantastiske uteforestillinger på kulturminneparken Leikvin med koronatiltak av alle slag, og året før der ble det med film og livestreaming av deler av forestillingen.
-Men nå er vi klare til å ta tilbake scenerommet og truppen vår. Vi har jobbet beinhardt de to siste årene for å ha aktivitet, og nå ser vi det betaler seg. Vi har klart å holde på folk, sier Jo Inge. Ikke bare har de klart å holde på folk, de har også modernisert sceneriggen sin – i aluminiumskommunen Sunndal der Hydro Aluminiums produserer om lag 500 000 tonn aluminium per år, er den nå bygget i nettopp aluminium.
-Det er mange som trengs. Vi har jo orkester og profesjonelle skuespillere, de er det enkelt å forhold seg til. Men så har vi alle de andre, de som står på scena, men også de som rigger, de ordner med rekvisitter, de som syr og som ordner maten. Altså hele frivilligheten, forteller Jo Inge noen dager før premieren.
EN UVANLIG LADY BLE UTROLIG HISTORIE
Men så var det «ladyen», da: The Honourable Mrs. Barbara Elrington Douglas Arbuthnott. En helt uvanlig kvinne som tapte sitt hjerte til et stykke Norge. De som møtte henne, tapte også sitt hjerte til henne.
Det var Sara Marie Kogsvig som først skrev om det kontrastfylte og begivenhetsrike livet til Barbara Arbuthnott. Artikkelen, som sto på trykk i Romsdalsposten i 1933, inspirerte senere Eiliv Odde Hauge til å skrive boka «Lady Arbuthnott og hennes menn». Siden er det gitt ut flere bøker, produsert tv-serie, skrevet et utall artikler. Siden 1996 har forestillingen Lady Arbuthnott – Frua på Elverhøy bergtatt så vel publikum som kritikere i Sunndal kulturhus. Det er en bragd i seg selv.
Vel 150 mennesker er årlig involvert i produksjonen – og det legges ned minst 10 000 dugnadstimer for å få på plass det «fenomenale fenomenet Ladyen», som riksteatersjef Tom Remlov uttrykte det. Arbeidet er allerede i gang for neste års produksjon, og ikke minst med det store 25-årsjubileet. Lady Arbuthnott er fortsatt Norges lengstlevende musikkspill, så det skulle bare mangle at en 25-årsjubilant skal feires.
JazzåTeatret produksjon AS eies 100 prosent av teatergruppen JazzåTeatret. JazzåTeatret ble etablert som teatergruppe i 1977 og satte gjennom årene opp flere ulike teaterforestillinger. Teatret utviklet etter hvert stor kompetanse på musikkteater og oppsetninger basert på et samarbeid mellom profesjonelle og amatører.
Og JazzåTeatret er altså medlemmer av Norsk Amatørteaterforbund. Vi ønsker lykke til for alle aktører!
