Meny
Også Lillehammer og Øyer seniorteater er igjen i vinden. Nå skal de spille i tre kommuner! De setter opp «Huskestue på Busmoen», en oversettelse av den svenske folkekomedien Söderkåkar, som er lagt til arbeiderkvarteret Sødermalm eller Søder i Stockholm.
Omtrent halvparten av rollefigurene i det opprinnelige stykket snakker bred søderdialekt (tilsvarer østkantdialekt i Oslo), mens de andre snakker «rikssvensk». Mye av handlingen bygger på den dels reelle, dels innbilte klasseforskjellen mellom disse to gruppene.
Söderkåkar har, så vidt seniorene har funnet ut, aldri vært spilt på noe norsk teater. Det er det mest spilte av stykkene til Gideon Wahlberg, og har gått på svensk TV i tallrike repriser. Stykket ble filmatisert i 1932 med Wahlberg selv i rollen som Johan Jansson og Ola Isene som postmannen. Et annet Wahlberg-stykke, Skjærgårdsflørt (ved Lågen) var for øvrig seniorteatrets første oppsetning.
Denne gang måtte de oversette stykket sjøl, og fant fort ut at de måtte bruke den ekte, gamle lillehammerdialekten som vi først og fremst finner i detgamle arbeiderstrøket Busmoen. Stykket ble lagt til 1950-tallet, da dialekten var mer i bruk enn den er i dag.
Ingen av aktørene i Lillehammer og Øyer seniorteater er i dag aktive brukere av lillehammerdialekt, og det er heller ikke oversetterne, Henrik Slåen og Jon Vegard Lunde. Den ene er fåberging, den andre tilhører den såkalte «fiffen». Og hva som er lillehammerdialekt og hva som er fåberging er ett av problemområdene, for det er ingen tvil om at de to gjennom årene har påvirket hverandre. Som konsulent ble derfor Bjørn Bergh, kjent som «en av busmorampen»., hentet inn.
Aktørene på scena er fra Øyer, Fåberg, Oslo (bosatt i Gausdal) og fra «fiffen» i Lillehammer, tilsatt en bergenser og en trønder som har fått lov å beholde morsmålet. Skulle det av og til glippe med korrekt dialekt, håper de aktive seniorer at publikum bærer over med det.
