Meny
16.-20. august setter Maridalsspillet opp «Svartedauden» av Carl Fredrik Engelstad i kirkeruinene i Maridalen. Regissør Mari Mehus har koronapandemien som bakteppe og et ønske om å sette sterkere lys på kvinnenes plass i dramaet.
«Svartedauden» hadde urpremiere i 1974, og er andre del av en triologi som alle er knyttet til kirka i Maridalen og til landskapet og bøndenes kår her. De siste ti årene har det vært tradisjon å skrive nye skuespill, men i år er Svartedauden på repertoaret igjen, mer aktuell enn noensinne, sier Mehus.
Hun sier en kobling mellom Svartedauden og koronapandemien ikke er til å unngå: –I svartedaudens historie ser jeg den samme frykt for en usynlig fiende og den samme massesuggesjonen om hvor grusomt det kan gå. Samtidig finner jeg også den samme søken etter svar på store spørsmål som jeg kjenner meg igjen i som menneske i 2022. Hvorfor skjer dette? Hva kan vi gjøre for å hjelpe?
For meg ser det ut som om betydningen av samvær, vennskap og kjærlighet vokser når en pandemi herjer. Det blir ekstra viktig å holde fast ved dem man er glad i. Kjærligheten er en stor fellesnevner for både svartedauden og koronapandemien. Engelstads skuespill handler jo blant annet om forbudt kjærlighet i en katastrofetid.
Til sammen bidrar mellom 100 og 120 personer, mange av disse kommer tilbake år etter år. Men det er plass til flere.
Innholdet i denne presentasjonen er skrev med utgangspunkt i en artikkel i Talefoten som er skrevet av Marianne Monsen.
