Styret i Norsk Amatørteaterforbund har bevilget kr 10.000 til Hokksund byteater – etter at de først sa «nei» med begrunnelse at de hadde støttet denne forestillingen tidligere. Hokksund dro derfor uten støtte og leverte en solid, ny søknad som altså har resultert i anerkjennelse og penger.
Styret understreker de prinsipielle sidene som lå til grunn for det opprinnelige vedtaket: Det er et mål å få flere teaterlag til å benytte seg av mulighetene til å delta på festivaler i utlandet gjennom denne reisestøtteordningen, og at det derfor bare kan søkes om støtte for samme forestilling 1 gang. Når styret likevel gikk tilbake på sin opprinnelige beslutning, var det også for å gratulere og anerkjenne det arbeidet Hokksund byteater har lagt ned, både gjennom forestillingen og ved å reise ut og vise den fram. Det ligger et solid stykke arbeid bak som styret vil applaudere. Styret i NATF vil ved årets slutt se på reisestøtteordningen på nytt, og vurdere om midlene i en periode skal benyttes strategisk til å utvikle Teaterdagene på Lillehammer, med sikte på å gi plass til flere av medlemslagenes forestillinger under festivalen.
Her er et utdrag av Hokksund Byteaters overbevisende rapport fra deltagelsen på: «VI open (international) Festival of Amateur Theaters from Small and Average Towns of Russia i Pokhvinesvo, Samara-regionen i Russland. 16 – 21. september 2015. Deltagere var Elin Støa, Gry Johannin, Marte Jensen, Kjell Are Jensen, Vidar Bakken, Bent Tinnlund og regissør Damir «Dado» Pudar.
Internasjonal virksomhet avler mer reising!
«På grunnlag av de positive responsene Hokksund ByTeater fikk på festivalene i Praha, Porvoo og Mostar i 2014, ble vi invitert til å delta på amatørteaterfestivalene i Bergen og i Thisted (Danmark) med det samme stykket (Forvandlingen etter Metamorfosis av Franz Kafka) da det ble vurdert som både imponerende i vanskelighetsgrad, fremførelse og kvalitet. Fremførelsen på disse to festivalene var ment som inspirasjon mot andre amatørteatergrupper i valg av stykker og vanskelighetsgrad. Hokksund ByTeater ønsket samtidig å nå videre ut og søkte om deltakelse i festivalen i Pokhvinesvo.
Festivalen hadde til sammen 20 deltakende grupper, hvorav Danmark, Belarus, Latvia, Litauen og Norge var representert med en gruppe hver. Den internasjonale deltakelsen var av «voksne» grupper mens Russland var representert med hele spennet fra barnegrupper, ungdomsgrupper, voksne grupper og seniorgrupper. De fleste av de russiske gruppene kom fra Samara-regionen, men det kom også grupper fra Moskva og andre regioner. Dette viser at amatørteaterbevegelsen i Russland er ganske stor. ()
Amatørteater i øst
Som nevnt ovenfor var det deltakelse fra barnegrupper til seniorteatre, det var grupper med veldig mange på scenen, det var monodrama, stykker med bare to skuespillere og utendørs oppsetting. Det som slo oss var at regien for det meste var bygget opp mot et hovedprinsipp hvor musikk og beskrivende lydbilder ble brukt som aktive innslag. Det som videre slo oss var at dette ikke nødvendigvis førte til bedre kvalitet og en større opplevelse av stykket. Kan hende at vi er «inhabile» ved at vi ikke benytter slike effekter selv, men vi mener at enkelte oppsettinger ville ha vært bedre om musikken hadde en bedre tilknytning til handlingen eller var kuttet ut. I andre oppsettinger var musikken bevisst brukt sammen med kostymer (Latvia og Litauen). () Etter forestillingene ble det hver kveld gitt kritikk av et panel bestående av 3 profesjonelle skuespillere og regissører. Her ble det ikke gitt ved dørene, de som fortjente ros fikk det og de som ikke fortjente det fikk kritikken veldig direkte.
Tilbakemelding på «Forvandringen»
Vi fremførte vårt stykke som siste gruppe på den siste dagen. Om dette var for «å spare det beste til slutt» skal være usagt, men vi følte at det var en stor forventning til vår oppsetting som var en stor kontrast til de andre oppsettingene. Vi fikk dessverre derfor ikke direkte kritikk fra dette panelet, men tilbakemeldinger fra panelet enkeltvis var veldig positivt, uttrykk som «perfect» og «impressive» ble brukt. Vi fikk også veldig hyggelige og positive tilbakemeldinger fra skuespillere og regissører fra andre grupper. Det ble mange «tommel-opp» fra publikum etter forestillingen. Regissøren fra Belarus, Andrei Sauchanka, var spesielt imponert over regien og ønsker å sette opp et stykke basert på det samme opplegget. Han har i etterkant vært i dialog med vår regisør Damir «Dado» Pudar for å sette seg inn i tankegangen rundt en slik oppsett. På den avsluttende festmiddagen, ble vi overbrakt en pris for å være «innovative» og fremføre en «unusual performance».
Slik er det på festival
Vi reiste fra Gardermoen til Samara via Helsingfors tirsdag 15. september. Vi ankom Samara klokken 04.00 lokal tid (kl. 02.00 hjemme) og ble hentet med minibuss. () Etter en kjøretur på 15 mil i relativt stor fart (det virket som det var fri fart utenfor tettsteder) ankom vi Pokhvinesvo og ble kjørt direkte ut til en gammel leirskole (Nweftyanik) en knapp mil utenfor byen. Her ble vi innkvartert på 2-mannsrom, bad og toaletter var felles for hele etasjen hvor det viste seg at også grupper fra Hviterussland og Estland var innkvartert. Fordelen med en slik innkvartering var at vi kom i flott kontakt med disse andre gruppene. Heldigvis var det flere som snakket brukbart engelsk, og disse fungerte som oversettere overfor de andre som bare snakket russisk. Vår guide Kristina var ikke med oss om kveldene.
Etter frokost med enkel russisk kost (havregrøt med mye smør, boller med spekemat /ost) ble vi kjørt til kulturhuset i Pokhvisnevo hvor festivalen foregikk. Kulturhuset var en flott bygning fra sovjettiden, og var nå delt i to forskjellige deler, en offisiell teaterdel (state culture center) og en del med mindre scener, disponert av SAD (Theatrical and Creative Association). Den første dagen ble vi møtt av barn som viste oss sirkusferdigheter. Vår lille deltakelse her ble positivt mottatt og skapte glede. Vi overbrakte det norske flagget som ble montert i en «oppsats» sammen med flagg fra de andre nasjoner som var med.
Den offisielle åpningen var storslått, først var det en åpningsforestilling i den store salen og så var det mange taler, om kvelden var det en hyggelig åpningsfest med mye russisk mat og drikke. Det var spontaninnslag fra enkelte grupper, vi deltok også med et sanginnslag med «litt attåt».
Festivaldagene var fylt opp med forestillinger og matpauser. Her var det ikke rom for egentid. Lunch og middag ble servert på en lokal restaurant. Enkel, men veldig god lokal mat generelt bestående av en salat til forrett, suppe og en hovedrett med kjøtt eller fisk. Grønnsakene var veldig velsmakende, minnet om grønsaker fra egen hage. Vi opplevde den vanlige russer som et alvorlig menneske, de var veldig hyggelige og høflige, men det var vanskelig å komme i kontakt og lokke et smil fram. Dette gjaldt også serveringspersonale som vi hadde kontakt med 2 ganger alle dagene.
