Meny
I 1945 var fem lange år var over. Sensur og nazistenes styring av de profesjonelle teatrene hadde gjort at publikum boikottet forestillingene. Men teaterentusiaster møttes i private hjem og framførte sine forestillinger. Teateret levde og da frigjøringen kom ble Oslo og omegns amatørteaterforbund stiftet. Initiativtakere var blant annet Jens Ludvig Høst. Samtidig, på sin studenthybel, satt Kjell Tarøy og samlet informasjon om alle amatørteatergrupper i Norge. Ideen om en landsomfattende amatørteaterorganisasjon ble unnfanget.
Vedtekter som høytlesing på radio
Høst og Tarøy hadde kontakt med over 60 teaterlag rundt om i landet og de tok initiativet til å starte Norsk Amatørteaterforbund (NATF). Den 1. desember 1945 samlet rundt 100 representanter fra hele landet seg i Oslo til et stiftelsesmøte. Midt i møtet tok de en spesiell pause. Tarøy dro til NRK for å lese opp vedtektene på direktesendt radio. Jens Ludvik Høst ble valgt til vår første leder, Kjell Tarøy ble sekretær. NATF hadde om lag 50 medlemsgrupper ved oppstarten.
De første årene tok blant annet NATF initiativet til Nordisk Teaterunion. En annen viktig sak var å sikre at amatørenes interesser ble ivaretatt under planleggingen av Riksteatret.
Organisasjonen har vært preget av opp- og nedturer. I 1950-årene drev NATF en omfattende teaterskole med to hovedfokus: «Instruktørenes studio», som besto av en gruppe sceneinstruktører som var villig til å instruere amatører og et eget forlag med tidsskriftet «Teateramatøren», studiebrevene «Regi» og samlingen «Repertoire». Til tross for disse aktivitetene gikk NATF likevel etter noen år nærmest i dvale.
Høsten 1972 fikk Kjell Tarøy en telefon fra i Kirke- og undervisningsdepartementet. Ingeborg Lyche i KUD inviterte til amatørteaterkonferanse der blant annet Hålogaland Teaterselskap og Vestlandske Teaterlag også deltok. Det ble nedsatt et utvalg, som skulle lage en utredning om amatørteaterarbeidet i Norge og legge fram et forslag om organisering. Siden NATF tidligere hadde vært den eneste organisasjonen som favnet den uorganiserte amatørteateraktiviteten, påpekte alle deltagerne viktigheten av å få gjenopplivet NATF.
I 1976 ble Laila Robøle Holtan første kvinnelige leder i NATF. Hun satte seg tre mål: å heve det kunstneriske nivået, å øke forståelsen for amatørteatervirksomhet hos myndighetene og bedre arbeidsvilkårene for medlemsgruppene. Mer penger og økt oppmerksomhet var hennes medisin. Dette året hadde NATF 21 medlemsgrupper med rundt 1500 enkeltmedlemmer. Nå ble det også startet et arbeide med å etablere et manuskriptarkiv.
I denne perioden ble det arrangert et ukeskurs: sommerkurset i Sparbu. Midt på 80-tallet ble Tore Kristiansen fra Verdal valgt til formann, etterfulgt av Eivind Rossen. De ledet et aktivt styre som la grunnlaget for en rivende utvikling i NATF. Medlemsbladet «Basta» ble stiftet, «Lillehammer-kursene» ble startet, og det ble etablert et sekretariat. «Lillehammer-kursene» er forløperen til Teaterdagene.
Vedtektene ble revidert for å øke aktiviteten og medlemstallet, og i løpet av ett år økte medlemstallet fra tjue lag til nærmere hundre lag. NATF ble igjen en betydelig faktor innen amatørteaterbevegelsen, og i Norsk Amatørteaterråd (NAT), paraplyorganisasjonen for alle som organiserer amatørteater i Norge. Det var også viktig at vi ble medlem i Studieforbundet Ny Verden (SNV) i 1988. Dette ga våre medlemsgrupper tilgang til voksenopplæringsstøtte.
Interessen for SNVs støtteordninger var enorm, og i 1991 hadde NATF 210 medlemsgrupper som igjen organiserte nærmere 10 000 teateramatører.
All aktiviteten ga NATF økonomiske utfordringer, og organisasjonen måtte spare. Likevel klarte NATF å finansiere en 50 prosents stilling ved sekretariatet fra høsten 1990. Vi etablerte et felles blad med Norsk Amatørteaterråd, teatertidsskriftet «Akt».
Midt på 90-tallet hadde organisasjonen 67 medlemsgrupper og rundt 1 500 enkeltmedlemmer. Det var to hovedforklaringer på denne negative utviklingen. Gruppene fikk ikke så mye i voksenopplæringsmidler som de var blitt lovet og følte at NATF ikke gjorde nok for dem, og en ny kontingent gjorde det dyrere å være medlem.
NATF gikk over til en ny voksenopplæringsorganisasjon i 1995, «Studieforbundet Populus». Fra samme år ble det besluttet å satse på en teaterfestival på Lillehammer. Gjennom å konsentrere midlene på ett prosjekt, samt bruke færre ressurser på administrasjon, ønsket NATF å skape en møteplass for teateramatører fra hele landet. De første Teaterdagene ble arrangert i 1996. Siden 1999 har «NM i Teatersport for amatører» vært en del av teaterdagene. Samtidig ble det også inngått en avtale om at Lillehammer Teaterselskap skulle fungere som sekretariat for organisasjonen.
Ambisjonene var store foran det første landsmøtet i et nytt millennium, men økonomien ble igjen et hinder for videre utvikling. Et nytt styre beordret alle bremser på, men raskt ble det igjen tid for å satse. Statstilskudd var NATFs viktigste finansieringskilde, og i 2007 etablerte NATF eget kontor i Fabrikken på Lillehammer. Helen Hansen ble ansatt som generalsekretær. Vi hadde om lag 100 medlemsgrupper, og det ble satt deltagerrekord og kursrekord under Teaterdagene i 2007. Medlemsbladet «Basta!» ble nedlagt, og nettbasert informasjon prioritert. Elektronisk medlemsarkiv og elektronisk aktivitetsregistrering ble også etablert.
Arbeidet med ny fordeling av midlene ga NATF bedre økonomisk uttelling fra 2008, og selv om det har vært noe «berg-og-dalbane»-tildeling fra Staten, har NATF husholdert godt og vokst sakte, men sikkert.
«Penger på bok» og nye tiltak
Årene som kom ble derfor preget av at organisasjoner skulle ha «penger på bok» uten at dette skulle gå ut over tilbudene til medlemmene. Det ble etablert en ordning med reisestøtte for medlemsgrupper som ville høste erfaringer fra andre, det ble tatt initiativ til regionale teaterdager og også løftet fram et internasjonalt prosjekt; READ Nepal, der NATF bidro. Det ble arrangert kurs i improteater, og ansatt prosjektmedarbeidere på deltid.
Amatørteater-Norge rakner
I 2014 startet så det som skulle bli amatørteater-Norges største utfordringer så langt. Kulturdepartementet ba om en gransking av paraplyorganisasjonen Norsk Teaterråd. En konsulentrapport konkluderte med at organisasjonen ikke hadde kontroll på økonomien. Det var ikke snakk om økonomiske misligheter, men at pengene var brukt på feil måte. NATF meldte seg ut av Norsk Teaterråd i januar 2015. I desember samme år ble teaterrådet nedlagt. Dette var starten på flere år med leting etter nye organisasjonsformer, blant annet var NATF med på å etablere Teateralliansen.
Teaterdagene vokser
Selv om overordnet organisasjonsarbeid på mange måter var uavklart, var NATF sitt flaggskip, Teaterdagene i stadig vekst. i 2017 arrangerte vi 16 kurs og vi hadde 220 deltakere. Den offentlige økonomiske støtten til å drifte organisasjonen ble redusert, men NATF sto støtt.
Covid19 rammet Norge senhøstes 2019. Det førte til frykt og store restriksjoner for møter mellom mennesker. Med stor smittefare, samt myndighetenes råd og pålegg, ble aktiviteten både sentralt og hos medlemsgruppene betydelig redusert. Restriksjoner, utfordringer og spørsmål tok over hverdagen. For sekretariatet ble det hjemmekontor og møter på zoom. Kurs ble til webinarer. De enkelte gruppene møtte koronapandemien forskjellig. Noen kuttet ut all aktivitet, noen fikk gjennomført øvelser, men de entret ikke scenen, mens andre igjen satte opp forestillinger med med publikumsrestriksjoner. Styreleder Janne Aasebø Johnsen og generalsekretær Helen Hansen konkluderte i en kronikk: «Amatørteateret består – og vil bestå også i framtida. Og det selv om stykker er avlyst, kursvirksomhet redusert og øvinger falt bort. For teppene vil gå opp og rampelysene bli tent også i 2021!
