Det er krig i Europa. Norge er involvert, men krigshandlinger foregår ikke på norsk grunn – slik det gjorde for 82 år siden. Vi bombarderes med dramatiske TV-bilder fra Ukraina, som delvis kan minne om gamle sort/hvitt bilder av bombemål i Norge i 1940.
«Det er viktig å ta vare på gammel lokalhistorie og fortelle den videre til yngre generasjoner, så vi ikke glemmer hva vi kommer fra». Slik begrunner dramatiker Lene Hagen i Nittedal hvorfor hun arbeider med et nytt lokalhistorisk spel med tematikk fra 2. verdenskrig. Spelet har fått arbeidstittelen «Da krigen kom til Hakadal».
-Hvordan fikk du ideen?
-Jeg har alltid vært veldig interessert i historie og synes det er viktig å ta vare på gammel lokalhistorie så den ikke går tapt for ettertiden. Selv har jeg som voksen blitt kjent med historier fra hjembygda, som jeg aldri har lært om på skolen eller visst om.
ANSVAR FOR Å FORMIDLE HISTORIEN
Ideen til «Da krigen kom til Hakadal» har jeg hatt i mange år. Mine foreldre levde under krigen. Pappa bodde i Hakadal og mamma var nærmeste nabo til flyplassen Kjeller i Lillestrøm. Hun måtte flykte derfra på grunn av bombingen. Deres opplevelser har inspirert meg og vil være utgangspunktet for manuset, sier Lene – og fortsetter:
-Jeg vil ta min del av ansvaret for å fortelle historier videre. Både som dramatiker og regissør, men også gjennom Nittedal Teater, hvor vi nå har det nedfelt i våre vedtekter at vi skal jobbe med formidling og ivareta lokalhistorie.
-Hvordan er det å innhente stoff?
-Det er vel som alle andre ganger man henter inn stoff til f.eks. skoleoppgaver, forskningsstudier, tekster – eller altså manus. Man leser det man kommer over, søker aktivt på nett og bibliotek. Dessuten har jeg snakket med flere som selv har opplevd eller hørt historier fra sine foreldre og besteforeldre og fletter det sammen til en historie. Jeg liker å skrive og drive med research, så dette arbeidet passer meg midt i blinken.
ET KLART MÅL FOR HISTORIEFORTELLINGEN
–Hvordan er slik «nyhistorisk» stoff å laga teater av?
-Hvis du tenker på om temaet er vanskelig å lage teater av, så tenker jeg -nei, det er det ikke. Det finnes ikke noe tema det er vanskelig å lage teater av – eller som det ikke går an å lage teater av.
-Teater, film, bøker, kunst, musikk, foto, malerier er fortellerkunst. Det handler om historiene man vi gi til publikum og hvilken opplevelse og følelse man ønsker at de skal få/sitte igjen med. Hvis man har en klar forståelse av hva, hvordan, hvorfor og for hvem man vil fortelle og vise frem for, så kommer produktet av seg selv. Det er jo fortellertrangen som styrer og leder deg inn i en skrive- og utviklingsprosess. Man må ha en klar kunstnerisk visjon, en historie og investere nok fokus og tid, sier Lene.
Forsvaret har gitt utviklings- og skrivestøtte til prosjektet.
