Styreleder Janne Aasebø Johnsen i Norsk Amatørteaterforbund er klar på at vi bør bruke Frivillighetens år 2022 til vise fram av amatørteater gjør for samfunnet og for enkeltpersoner.

Det er bare dager igjen til vi går inn i «Frivillighetens år». Amatørteaterbevegelsen utgjør en viktig del av «frivilligheten» – og mange grupper vil trolig bli invitert til å vise seg fram som del av markeringer seg i året som kommer.

VIS FRAM AMATØRTEATERET
-Vi i amatørteater-Norge er mange, og det er ingen tvil om hva amatørteater gir til samfunnet som helhet, og til de som engasjerer seg på eller bak scena, sier

og legger til: -Vi har det siste året gjentatte ganger vist fram på nettsida vår hva amatørteater-fellesskapet betyr for unge og gamle, studenter og også de med spesielle behov.
-At vi nå går inn i «frivillighetens år» er en inspirasjon til å vise fram hva amatørteater betyr. Det er ikke alltid vår stemme blir hørt av politiske myndigheter, og andre større og sterkere organiserte grupper av frivilligheten kan fort stjele oppmerksomheten, sier Janne.

Det var Stortinget som bestemte at 2022 er Frivillighetens år, og det er samarbeidsforumet for frivillige organisasjoner – «Frivillighet Norge», som har fått oppdraget med å koordinere Frivillighetens år 2022. Målet med et slik år er å få flere nye med i frivilligheten og gi større kjennskap til merverdien som frivillig sektor skaper i samfunnet.
Året skal sette fokus på frivilligheten som en hjørnestein i den norske samfunnsmodellen og vise frem aktiviteten som skjer på frivillig basis i lokalsamfunn i hele landet.
Frivillighetens år ble første gang varslet i frivillighetsmeldingen i 2018. Da ble det varslet at året skulle bli markert med kampanjer og fest over hele landet. Med koronaen er det vel et spørsmål hvor dette kan praktiseres.

EN HYLDEST TIL ILDSJELER, OG TIL ORGANISASJONENE
-Vi må uansett finne måter å synliggjøre vår sektor på, sier styreleder Janne Aasebø Johnsen i Norsk Amatørteaterforbund. -Vi må få forståelse for at det er med amatørteateret som ellers i samfunnet: er «førstelinja» er viktigst. Alt står og faller med ildsjelenes brennende hjerter. Amatørteater-Norge har mange av dem. Uten dem går alt i stå.
-Men «ildsjelene» trenger et bakkemannskap, og også blant bakkemannskapet er det ildsjeler. Som løper rundt i lokalsamfunnet og skaffer sponsorpenger, som søker kommuner og organisasjoner om hjelp. De ser lenger enn neste premiere; til neste oppsetning. Noen grupper har ildsjeler som står på år etter år, i andre mangler kontinuiteten. Som landsdekkende organisasjon vil vi bidra til kontinuitet, til stabilitet og til vekst.