Nyskrevne manus for unge lansert

Nyskrevne manus for unge lansert

Janne Aasebø Johnsen er ikke bare styreleder i Norsk Amatørteaterforbund, hun er også forfatter og har utviklet teatermanus i Hugin/Munin-prosjektet.

Har du ei ungdomsteatergruppe som vil prøve noe helt nytt? Nå er fem nyskrevne teatermanus, laget av svenske, finske og norske dramatikere for barn og unge i alderen 9-15 år klare for scenen.

Nå kan du lese teaterstykkene og du kan allerede søke om rettigheter til fremføring. Det nordiske samarbeidsprosjekt Hugin/Munin er oppkalt etter de to ravnene til den gamle nordiske guden Odin. De flyr ut i verden og kommer tilbake med historier: Hvordan er det egentlig å leve i dag, og hva skjer egentlig i verden? Hvordan ser et barns liv ut?

Manusene er:

  • «JEG TEGNER UTENFOR RAMMENE» av Janne Aasebø Johnsen
  • «PLASTELINABRANN OG SKYLDKLUMP I MAGEN» av Mia Petronella Muri Nygren
  • «PLAST» av Johanna Thor og Grete Hvnesköld
  • «LEKKORNSULTERNA» av Harriet Abrahamsson
  • «EN VÄRD SÖKER SIN RÄDDARE» av Anna Nygren

De norske bidragene:.

  • Maria Petronella: «Plastelinabrann og skyldklump i magen” er laget i dialog med Strømmen barne- og ungdomsteater.
  • Janne Aasebø Johnsen: «Jeg tegner utenfor rammene» er laget i dialog med ungdommer fra gruppene: Kulturhjerte, Lillehammer Amatørteater og Ungdomslaget Henrik Wergelands Minne.

Vær tidlig ute med å søke fremføringsrett. Et visst antall rettigheter til fremføring vil bli fordelt kostnadsfritt til teatergrupper som blir med i prosjektet. Det er DRAMAS som tar seg av å formidle Hugin/Munin-manusene til norske amatørteatergrupper, men både manus og rettigheter bestiller du via huginmunin.nu  (Så skal denne gangen gå utenom nettsida til Dramas)

Her finner du synopsis for alle de fem manusene: http://huginmunin.nu/no/synopsis/

Ny undersøkelse: Sceneteknikk en utfordring

Ny undersøkelse: Sceneteknikk en utfordring

Lydbord

I en undersøkelse som organisasjonen Kulturrom presenterte nylig ropes det varsku for mangel på sceneteknisk kompetanse. En uformell spørrerunde som Norsk Amatørteaterforbund gjorde tidligere i år, viser at denne utfordringen også finnes i amatørteatergruppene, men i noe mindre grad. Av de 24 gruppene som svarte på dette, svarte 7 at de ofte eller alltid har problemer å rekruttere slik kompetanse, mens 17 svarte at de sjelden eller aldri har problem i så måte.

Undersøkelsen «Forestillingen er avlyst», som ble offentliggjort 19. mai, viser altså at koronapandemien og påfølgende nedstenging av kulturlivet førte til at svært mange lys-, lyd- og sceneteknikere forlot bransjen og at rekrutteringen stoppet opp. En konsekvens av dette er at arrangører nå sliter med å få tak i teknikere til sine arrangement, og flere konserter og forestillinger blir avlyst, flyttet eller nedskalert. Rapporten fra Telemarksforskning skisserer potensielt store utfordringer innen sceneteknisk bransje i tiden fremover som vil få konsekvenser for hele kulturlivet i Norge.

Kulturrom selv betegner rapporten fra Telemarksforskning som ikke oppløftende.

Noen hovedpoenger:

  • 65 prosent av arrangørene i undersøkelsen svarte at de er usikre på om de har nok sceneteknisk kompetanse når samfunnet starter opp igjen for fullt.
  • 54 prosent av arrangørene svarer at det er sannsynlig (svært sannsynlig, sannsynlig og noe sannsynlig) at planlagte arrangementer ikke kan gjennomføres i 2022 på grunn av mangel på sceneteknikk.
  • 89 prosent av utleiefirmaene sier de kommer til å mangle lydteknikere, 75 prosent svarer at de kommer til å mangle lysteknikere og 89 prosent sier de kommer til å mangle riggere/scenearbeidere
  • Det er vanskeligere for arrangører å få tak i teknikere til sine arrangement og prisene har gått opp. Dette vil gi størst utslag for de mindre arrangørene.

Les hele rapporten her«Forestillingen er avlyst»

PS! ..og ta vare på deres sceneteknisk kompetanse!

Fra barneteater til styreplass

Fra barneteater til styreplass

Åtte år gammel så hun Becketts «Mens vi venter på Godot». Ikke en gang, men hver kveld en hel uke. Det har nok de færreste. Det var far til Frida Oline Johansen Winther som tok henne med. Han drev med teater både som profesjonell og amatør, og gjorde at hun fikk se mange forestillinger. Nå er det hun som driver med teater, som profesjonell og amatør.

FRA BARNETEATER VIA GJØGLERTEATER TIL STYREPLASS
Frida jobber som produsent/inspisient/skuespiller/barnansvarlig ved Grenland Friteater, og som  turnéplanlegger for Den kulturelle skolesekken i Vestfold og Telemark fylkeskommune. Og så sitter hun i styret for Norsk Amatørteaterforbund. Det er derfor du får servert hennes liv og interesser her på nettet.

-Hvordan kom du med i amatørteaterarbeid?
-Som barn var jeg med i teatergruppa i Horten kulturskole, så det var vel egentlig der det begynte. Jeg var engasjert i teater og likte både tekstskriving og å være skuespiller. Etter hvert ble jeg med i en gjøglerteatergruppe; det var en helt ny verden. Å få lage teater basert på bevegelse, sang, musikk og dans var noe helt nytt og fantastisk!
-Hvor trives du best: på scena? Bak scena? Ved styrebordet? Noe annet sted?
-Jeg trives godt i alle delene av produksjon, men det som styrer meg mest er nok at jeg trives der jeg trengs. Hvis det trengs en skuespiller så gjør jeg det, men jeg kan godt koke kaffe og selge vafler i pausen også.
-Og hvordan kom du med i Norsk Amatørteaterforbund?
-Etter endt utdannelse i Trondheim ble jeg leder og instruktør for Seniorteateret der. Sånn jeg ble kjent med NATF og kom inn i styret i Norsk Amatørteaterforbund.

PERSONEN FRIDA MED FULL TIMEPLAN
Vi kan ikke slippe personen Frida, som ikke bare sjonglerer to jobber og styrearbeid, men som også liker håndarbeid (ganske god til å strikke, øver seg for å bli like flink til å sy) og liker lange turer i skogen og på fjellet, og elsker å bade. Og som bor i Porsgrunn sammen med sin fineste, merkeligste ektemann John (karakteristikken er gitt av henne selv) i veldig fint, gammelt hus.

-Kan du beskrive deg selv?
-Jeg er glad i mennesker og jeg liker å være der det skjer. Er glad i å reise, og takknemlig for at det er mulig igjen nå. Jeg trenger ikke reise så langt for at det skal oppleves som en liten ferie, en kort togtur ut av hjembyen er nok til at jeg kjenner på feriefølelsen. Så er jeg god på å være i øyeblikket og nyte det som skjer her og nå, det er vel derfor jeg noen ganger har litt mange baller luften. Heldigvis er jeg god til å sjonglere med imaginære baller, ikke så god med de fysiske!

-Ingen ting du er redd for?
-Jeg er faktisk redd for ganske mange ting, men jeg har aldri latt det stoppe meg fra å gjøre det jeg har lyst til, svarer Frida. Så vi vender tilbake til teateret.
-Så har du sett mye teater. Har du sett en oppsetning som har satt mer spor enn andre?  
-En forestilling jeg alltid kommer tilbake til er en jeg så under Bastard Festivalen i Trondheim. Den het «All those beautifull boys» og gjorde sterkt inntrykk på meg. Det var noe med skuespillernes måte å kommunisere på som fengslet meg helt og jeg følte det nesten som om jeg var forelsket i selve forestillingen. Det har jeg aldri opplevd før eller siden.

STYREMEDLEMMET FRIDA OM KUNNSKAP OG KOMMUNIKASJON
Dette intervjuet ble altså til fordi Frida er i styret. Altså stimulere amatørteatervirksomheten i foreninger/lag og stiftelser for å fremme en allsidig amatørteatervirksomhet, slik det heter i vedtektene. (Dette ble nesten høytidelig.)

-Er det noe spesielt du ser at NATF kan bidra til enda mer for medlemsgruppene?
-Den aller beste fordelen med NATF er fellesskapet. Å høre sammen med noen er noe av det viktigste for oss mennesker. Og NATF er ikke bare tilgjengelig under teaterdagene eller når det er tid for å sende inn søknad om momskompensasjon.
-Kan du gi et eksempel?
-NATF er så mye annet. Noe av det første som skjedde da jeg meldte inn Seniorteateret i Trondheim inn i NATF var at sekretariatet ringte og spurte om jeg ville reise på kurs til Stockholm for å lære om teater for personer med demens. Det gjorde jeg, og alt jeg lærte tok jeg med meg tilbake til Trondheim og laget “Erindringsteater for personer med demens”, en forestilling som ble spilt på nesten alle sykehjemmene i Trondheim. Det finnes så mye fint man kan få oppleve hvis man bare sier ja til det – Norsk Amatørteaterforbund er her for å finne de mulighetene.

-NATF jobber jo også opp mot myndigheter – er det noe å hente der?
-Kulturlivet generelt vil alltid ha utfordringer opp mot myndigheter og andre organisasjoner. Det viktigste NATF kan gjøre er å fortsette å synes i offentligheten. Vi må vise frem våre medlemmer, alt det de gjennomfører og hvilken glede de har av å gjøre det. Kultur har også en verdi, den er bare litt vanskelig å måle i tall. Derfor blir vi ofte bare klappet på skulderen og rost for all den fine jobben vi gjør, men det er ikke alltid det kommer noe mer ut av det.
Men det er stadig endringer i samfunnet, også for kulturen og hvem vet – kanskje savnet etter kultur under pandemien gjør at den blir litt ekstra verdsatt i tiden som kommer?

DRØMMEN OM EN FRAMTID
-Hvordan ser du på framtida for det frivillige amatørteater?
Det frivillige teaterfeltet er kommet for å bli. Det er alt for mange som elsker teater til at det skal kunne gå ned med mann og mus. Vi er gode på å gjennomføre mye for lite, og det er kanskje en av tingene vi skal bli litt dårligere på?

-Vi må synliggjøre hva det koster å lage godt teater, også av amatører. Jeg mener ikke at vi kun skal tenke på pengene, for det skal vi ikke, men vi skal heller ikke selge oss under bordet bare fordi vi er amatører. Den jobben vi gjør, den gleden vi gir aktørene og publikum, det vi bidrar med i lokalsamfunnet vårt, det har en verdi og vi må bli flinkere til å tro på at vi fortjener mer.
-Noe spesielt du tenker på?
-Et sted å begynne er å gi oss ordentlige lokaler. Det er en utfordring at mange grupper ikke har ordentlige steder å være, eller steder å spille der det ikke koster alle billettinntektene og litt til for å få spille fire forestillinger.  Jeg skulle ønske at når man planlegger nye offentlige bygg også tenker på oss i kulturen og legger til rette for egnede lokaler, både for produksjon og fremvisning.

Sier Frida Oline Johansen Winther i styret for NATF.

Trondheims kulturpris til Sjiraffen

Trondheims kulturpris til Sjiraffen

Sjiraffen kultursenter, som også er en NATF-gruppe etablert av og ledet av Ragnhild Arntsen er tildelt Trondheim kommunes kulturpris for 2021. De deler prisen med kunstner Anne Karin Furunes.

Les mer om Ragnhild og Sjiraffen her.

Utdelingen skjedde under Trondheim Symfoniorkester & Operas konsert, og vinnerne fikk overrakt sine velfortjente priser av varaordfører Mona Berger og kultur- og idrettsdirektør Ola By Rise.

Prisvinnerne får hver en miniatyr av statuen «Go´dagen», eller Torgkona som vi også kjenner den som, laget av billedkunstneren Tone Thiis Schjetne. De får også 35 000 kroner hver og et diplom med trykk av tresnittet “Splitter + kobler” laget av kunstneren Ellen Sofie Griegel.

Norsk Amatørteaterforbund er stolte av at engasjementet som Ragnhild og de andre har vist, blir satt pris på av kommunen. Og vi gratulerer!

SYNLIGGJØR UTVIKLINGSHEMMEDE
Begrunnelsen for å gi Sjiraffen kulturprisen er at de synliggjør utviklingshemmede i kulturlivet. Kommunen skriver videre i sin begrunnelse: Sjiraffen har i ti år har drevet kunst- og kulturgrupper for mennesker med ulike funksjonsvariasjoner, både barn, ungdommer og voksne. Prisvinneren ønsker å bidra til å skape kulturelt mangfold ved at utviklingshemmede blir synlige i kulturfeltet, både ved å ta del i kulturen som aktører, og som publikum.

Sjiraffen kultursenter har i dag rundt 100 aktive medlemmer, og har opparbeidet seg til å være et aktivt ressurssenter som samarbeider med institusjoner over hele Norge og i utlandet. I år, i forbindelse med sitt 10-årsjubileum, arrangerer senteret jubileumsfestival der alle de ulike gruppene jobber med hvert sitt H. C. Andersen-eventyr.

Selv sier de om sin virksomhet: “Ved å ta folk på alvor, og å møte de der de er, vil vi la aktørene blomstre og bli ekte musikere, skuespillere og kunstnere. Det er viktig for alle mennesker å få utvikle de talentene man sitter inne med. Det er ikke et mål å bli den neste Wenche Foss eller Odd Nerdrum. Men å finne kunstneren i seg selv – sammen med andre som ønsker det samme”.

UTDELT SIDEN 1977
Trondheim kommunes kulturpris gis årlig til enkeltpersoner, institusjoner eller organisasjoner som har utmerket seg med fremragende innsats innen kultursektoren. Kulturprisen går til to kandidater. Den ene prisen tildeles aktører innenfor det profesjonelle kunst- og kulturområdet, og den andre aktører innenfor fritidskulturlivet.

Kulturprisen ble første gang utdelt i 1977 og priskomiteen oppnevnes av Trondheim bystyre.

Kvennstuguteateret – der generasjoner møtes

Kvennstuguteateret – der generasjoner møtes

HELE GJENGEN: Her er skuespillerne i årets oppsetning «Håkken kom fysst?». FOTO: Jenny Marie Sveen

Det gjøres klart for sang, musikk og dramatikk fra 1970, 1980 og 1990-tallet. Stedet er vakre Kvennstugua i Vallset (Stange kommune). Kvennstuguteateret skal gjøre det igjen; 11. juni er det premiere på «Håkken kom fysst», som ble sett av 2.800 publikummere i koronaåret 2021(!)

Tittelen spiller på at det fødes det trillinger i Kvennstugua en gang på 1970-tallet. Guttenes bestefar må ta hånd om de nyfødte, men mister raskt oversikten over hvilken baby som er den førstefødte- noe som blir et problem når det kommer til arverekkefølge. Håkken kom fysst? Vallsets store kulturpersonlighet, Magnhild Lersveen har ikke bare har skrevet stykket, men også skrevet og komponert nye viser.

LOKAL DIALEKT OG HISTORIE
Even Engen spiller Erik Bekkengen i «Håkken kom fysst», men er også PR-sjef:

-Vi ønsker å sette fokus på Vallsetdialekta og lokalhistorien vår. Yngre generasjoner bruker i liten grad dialekta som dagligspråk. Derfor mener vi at det er viktig å skape en bevissthet og stolthet over både den lokale historikken og gamle talemåter. Og vi vil vise publikum at vi ikke trenger å gå langt for å finne forfattere som kan skape gode tekster og melodier.
-Så da blir løsningen…?
-Vi bruker skuespill skrevet av lokale forfattere som Ove Ansteinsson og Magnhild Lersveen. Vi har også brukt stoff fra Alf Prøysen og Vidar Sandbeck. Stort sett alle replikkene er på Vallset-dialekt. En del av stoffet til skuespillene har rot i lokalhistorie. I tillegg er flere sanger og melodier laget av folk fra bygda og fylket vårt.

TEATER EID AV ÅTTE ANDRE LAG
Kvennstuguteateret ble etablert i 1994, og har spilt forestillinger samtlige år, bortsett fra pandemiåret 2020. Teateret drives av åtte lokale lag og foreninger innen sang, musikk, kulturliv, revy og husflid i Vallset.

-Kan du si litt om gleder og utfordringer med å være «eid» av så mange organisasjoner?
-Slik jeg ser det er det bare gleder. Alle jobber mot et mål, nemlig å lykkes med Kvennstuguteatret, og det skaper en veldig god dugnadsånd. Alle har sine dedikerte oppgaver, ikke minst i apparatet rundt forestillingene. Det er mange brikker som skal på plass, og alle tar ansvar for sine oppgaver.
-Apropos oppgaver; dere er stolte av amfiet? (Og nå kommer PR-sjefen til sin rett:)
-Ja, jeg må få nevne at vi – i alle beskjedenhet – kanskje har Innlandets flotteste utendørs kulturscene for konserter og teater i Kvennstugua i Vallset. Nytt amfi ble bygget på dugnad naturlig plassert i en skråning mot sceneområdet i 2018. Publikumskapasiteten er på om lag 1.100.
-Hvordan er det å rekruttere folk til amatørteateret, da?
-Noen av oss har vært med riktig lenge, men rekruttering har aldri vært noe problem. Barn, ungdom og voksne kommer og går. Spesielt hyggelig er det at mange barn og ungdom er ivrige etter å få være med i Kvennstuguteateret.
-Noen «stjerner» som går igjen?
-I Kvennstuguteateret skinner alle som stjerner, små eller store roller spiller ingen rolle.

TILFELDIGHETER RÅR – ENGASJEMENTET BESTÅR
-Du har jo mange hatter i det lokale kulturlivet, men hvordan ble det amatørteater?
-Helt fra barneskolen har jeg vært fasinert av skuespill/teater, men det var først i voksen alder jeg ble med i amatørteater, litt ved en tilfeldighet. Jeg traff daværende leder av Kvennstuguteateret, Bjørn Amundrud, på en trimtur, og ble spurt om jeg ikke ville være med i teatret. Det måtte være i 1996, og det var mitt første møte med amatørteateret. Da var det gjort, og jeg har siden vært med stort sett hvert år.

Ellers er jeg også med som skuespiller og altmuligmann i Væillsetrevyen, som har sitt utspring fra Kvennstuguteatret. Har vært med og bygd opp revyen fra starten av i 2004, og vært styreleder i 18 år.
-Hva vil du trekke fram som positivt med amatørteateret?
-Samspillet mellom barn, ungdom og voksne er fascinerende. Og det er utrolig inspirerende å stå på scena i en rolle, og høre applaus og latter fra publikum. Husker godt en forestilling hvor vi hadde over 1200 publikummere i amfiet, det satt folk over alt. Vi måtte utsette starten i 10-15 minutter grunnet stor pågang av publikummere.
-Så klarte dere kunststykket å ha 2800 publikummere i fjor høst. Hvordan sjonglerte dere til det?
-Forestillingen i 2020 måtte avlyses, og fjorårets forestilling måtte flyttes fra juni til månedsskifte august/september. Til tross for nytt spilletidspunkt, usikkerhet med smittefare, hygienetiltak og    begrensninger i antall publikummere klarte vi 2800 publikummere i fjor høst, fordelt på fem forestillinger og med maks grense på 600 pr forestilling.

-Og nå er dere klare til å slå rekorden? (PR-sjefen svarer med å komme med oppfordringen:)
-Det bare å møte opp på Kvennstuguteaterets forestillinger «Håkken kom fysst» 11.-15. juni, hjertelig velkomne skal dere være, dere drar neppe skuffet hjem!

Så da tipper vi fjorårsrekorden blir slått i år – og Norsk Amatørteaterforbund ønsker lykke til!

Teaterdagene 16.-18. sept: Påmelding i gang

Teaterdagene 16.-18. sept: Påmelding i gang

Bildene representerer bare noen av de åtte kursene: introduksjonskurs i drag (foto: Reidar Deadswan Engesbak), tilrettelagt teater (foto: Henrik Fjørtoft, Sjiraffen kultursenter), barneteaterledelse og scenekamp.

Norsk Amatørteaterforbund ønsker igjen velkommen til Teaterdagene på Lillehammer. 16. – 18. september blir det Teaterdager for 26. gang. Dette er en gyllen anledning til å «sprite opp» entusiasmen og engasjementet i teatergruppa etter et par år med pandemirestriksjoner.

Ta med en venn eller to, kom alene, eller med en hel gjeng fra teatergruppa. Nå skal vi igjen samles til inspirerende kurs og hyggelig sosialt samvær.

I år settes ENTUSIASME, ENGASJEMENT, INKLUDERING og NY GIV i høysetet, – og med det sagt ønsker NATF ALLE teaterentusiaster hjertelig velkommen til høstens vakreste eventyr, og ser frem til å tilbringe en helg full av teater sammen med nettopp DEG.

Programmet er under utvikling, men påmeldingene kan starte nå.
Sjekk her: www.teaterdagene.no

Nye 1,5 millioner til kulturrom-kartlegging

Nye 1,5 millioner til kulturrom-kartlegging

Lokaler å øve i og å spille i, er viktig. Nå foregår en større kartlegging av kulturlokaler i regi av Kulturalliansen (der NATF er medlemmer). Kommuner og kulturaktører ble oppfordret til å gå sammen med de frivillige kulturorganisasjonene om å gjennomføre kartlegginger lokalt. Kartleggingen har skutt fart de siste månedene, og budsjettet for tilskudd til kartleggere var brukt opp for 2022 da gladmeldingen kom fra Sparebankstiftelsen. De støtter kartleggingen med en og en halv million over de neste tre årene.

Norsk Amatørteaterforbund spurte nylig medlemsgruppene hvor fornøyde de er med lokalene de benytter. To tredeler svarte fornøyd eller svært fornøyd, en tredel svarte misfornøyd eller lite fornøyd (25 grupper svarte).

Dette viser at en registreringsjobb er viktig. Å ha tilgang til egnede lokaler er den viktigste enkeltfaktoren for å sikre et levende kulturliv over hele landet.

Prosjektet vil gi kunnskap om lokaler som brukes til kulturformål – hvem som eier de, hvem som bruker de, og hvorvidt de er egnet til den bruken de har. Erfaringsmessig er dette innsikt og kunnskap som mange kommuner er interesserte i, siden de gjerne får spørsmål fra ulike aktører om tilgang til lokaler. Kommunene har også et ansvar for å sørge for at det er en likebehandling mellom ulike frivillige aktører når det kommer til anlegg og lokaler.

Et annet mål er å få kunnskap om tilgang og behov for utbedringer, og at opplysningene blir en nyttig kilde i kulturpolitikken for frivillige aktører, politikere og rammesettere. Innsikten bør også for mange være et godt utgangspunkt for å søke tilskudd.

Les mer her: Kulturlokaler — Kulturalliansen