Til venstre et «historisk bilde». Her sitter Bernt Ola i Kvennstugua og synger den første sangen han noen gang fremførte for ett publikum: «Je går å raka hjertegras» av Vidar Sandbeck under en sommerkonsert hvor det kom 1250 personer. (Og det står vel fortsatt som en slags rekord i Kvennstugua, tror Bernt Ola.) Foto: Foto: Kristin Alfi.   Til høyre: Bernt Ola i «nyere tid». Foto: Ingo Hoehn

Fredag 17. Juni skjer det på den store scenen på Domkirkeodden; Gallakonsert under Kirsten Flagstad Festival. «En magisk opplevelse i Mjøskanten», skriver arrangøren og ramser opp grunner til å møte opp: Marinemusikken under dirigent Cathrine Winnes Trevino, Margrethe Fredheim, Kjetil Støa, Per Arne Glorvigen og Bernt Ola Volungholen.

Bernt Ola Volungholen, ja, baryton som også er kunstnerisk leder for Flagstadfestivalen 16 – 18 juni.
-Programmet inspirert av bakgrunnen min og jeg prøver å treffe så bredt som mulig. Det er muligheter for alle, sier Bernt Ola.

EN ARENA FOR Å PRØVE – OG FEILE
25 år tidligere: Bernt Ola spiller tuba. Og er med i Kvennstuguteateret.
-Jeg var med der fra jeg var 7-8 år og frem til jeg nok var 18 år; en periode i livet hvor jeg søkte mye. Teateret og musikken trakk fra den ene siden, mens jakt, fiske og friluftsliv trakk fra den andre. Familien jeg kommer fra har ikke hatt musikere, eller særlig musikkinteresserte så det var ett stort skritt inn i en ukjent verden og begynne med teater og senere musikk.

Ved siden av at Kvennstuguteateret ga meg en arena å prøve, og feile på uten særlig press eller trykk fra projesjonelle kanter, var også skolekorpset og senere ungdomskorpset et sted jeg etter hvert følte meg «hjemme», sier Bernt Ola.

-Hva gjorde at du falt ned på musikken?
-Ambisjonene og drømmene var ikke store før musikklinja på Stange ga meg den siste dytten over kanten for å stupe inn i en karriere som har gått så veldig fort. Jeg husker all den fine støtten jeg har fått fra bygda, både før, under og nå i ettertid. De er med meg hele tiden, og jeg motiveres og inspireres av dem alle.

 FRIVILLIGE UUNVÆRLIGE DA – OG NÅ
-Ga barne- og ungdomsårene på scenen deg noen «arv»?
-Arven jeg har med meg, er en glede over å stå på scenen. Det var aldri noen selvfølge for meg, og jeg setter pris på hvert sekund. Lekenheten, friheten og det impulsive som var i Kvennstuguteateret har jeg også med meg – og ikke minst humoren. Kvennstuguteateret har ei revygruppe jeg også fikk være med i. Og her etablerte jeg nok mye av timingen min og ikke minst, gleden av å glede andre.

-Så er 2022 «frivillighetens år». Tenkte du på «frivilligheten» den gangen i Vallset – altså at mange sto på i kulissene?
-Uten det frivillige apparatet er det få av de arrangementene og eventene jeg gjør som i det hele tatt er mulig. Sjangeren er helt avhengig av det, og jeg er like imponert og glad hver gang jeg treffer de «frivillige» være det seg på en festival, forestilling eller konsert. Arrangementenes sjel ligger ofte der, og jeg liker å treffe mennesker, sier barytonen.

ALLSIDIGHET OG KARRIEREJAG – OG LYKKE PÅ HJEMMEBANE
-Du valgte en karriere med å kombinere sang og teater?
-Hittil i karrieren har jeg egentlig fått gjøre det jeg vil. Opera, konserter, teater, dans, performance, you name it. Jeg elsker å prøve nye ting. Lære nye sjangre, nye mennesker å kjenne og ikke minst å kunne jobbe med dem.

Selvsagt er det operaen som har den største plassen i hjertet mitt, og for kommende sesonger er det jo ikke å stikke under en stol at jeg har mye fine oppdrag i vente, både på den Norske Opera og ballett, men også andre steder i verden. Men, jeg har fortsatt bremsen noe på og prøver å ikke kjøre fra livet i ett karriererace.
I januar ble jeg far til Lykke, og hun har allerede lært meg mer om livet enn jeg noen gang kunne ane. Hun har gitt meg ett så fint perspektiv på det jeg holder på med.
Som en ny dimensjon, sier Bernt Ola, som altså stiller på «hjemmebane» ved Mjøskanten under årets Kristin Flagstad Festiva


OPERAENS OMTALE AV BERNT OLA

PS. Han ramset ikke opp alt han gjort, barytonen fra Kvennstugua. Men – for de spesielt interesserte – dette er noe av det Den norske opera og ballett skriver om han:

  • Han har studert ved Operaakademiet i København.
  • Han debuterte i RingsakerOperaens oppsetning av Hoffmanns eventyr i 2010.
  • Til tross for sin unge alder har han allerede flere innstuderte og framførte roller, blant annet medvirket han i Det kongelige teaters 10-årsjubileumsforestilling som cover for hovedrollen Papageno.
  • Han har arbeidet med landets fremste orkestre og dirigenter som KORK, Barokkanerne, Terje Boye Hansen og Torodd Wigum
  • Han synger også kirkemusikk og er også en aktiv operapub- og konsertsanger.
  • Fra 2016 til 2019 var han en del av ensemblet ved Luzerner Theater i Sveits
  • Ved Den Norske Opera & Ballett sang han rollen som Papageno i 2017. Høsten
  • Ved RingsakerOperaen.sang han rollen som Figaro i Barberen i Sevilla i 2019.
  • Julen 2021 var han tilbake i Den Norske Opera & Ballett for å gjøre Jupiter i Orfeus i underverdenen.
  • I sesongen 22/23 medvirker han i konserten Wonderful Bernstein!.