Profesjonell med hjerte for amatørene

Ingar Helge Gimle, profesjonell skuespiller et helt liv – og en jovial og trofast amatørteatervenn!

Med tre Amandapriser må teater- og filmskuespiller Ingar Helge Gimle karakteriseres som helprofesjonell i bransjen. Likevel; hjertet har han også for amatørteateret. Tilfeldige møter staket opp kursen mot de skrå bredder.

-Ja, det hele begynte med amatørteater for meg også. Jeg hadde sommerjobb som stuer i SAS, men det var så bra å jobbe der og med billige flyreiser som en stor bonus. Så møtte jeg mange interessante folk. Også noen som var opptatt av teater. Det samme skjedde i militæret, hvor jeg fikk en fin tjeneste som internt postbud i Forsvarsdepartementet. Møtte en der som skulle bli skuespiller, og jeg husker at jeg sa at det kunne jeg også tenkt meg, forteller Gimle.

Lite visste han vel da at teaterscener som Nationaltheatret og Oslo Nye skulle bli hans arbeidsplasser, eller at han skulle tolke karakterer på film- og fjernsyn i hopetall.

SKUESPILLER…….? TJA? JO?
-Så hører det også med at jeg gjennom oppveksten hadde vært glad i å spille forskjellige type mennesker og tenkte vel at dette skuespilleryrket kunne være noe for meg, fortsetter han. Men så var det dette med amatørteater, da:
-Jeg ble invitert til å være med i en amatørteatergruppe som het Kreane, og som skulle sette opp «Macbeth». Det gav mersmak, og vi var noen der som skulle søke teaterskolen i 1980. Jeg kom ikke inn da, men fortsatte å søke og kom inn på skuespillerlinjen i 1982.
-Noen spesielle teaterminner?
-Det var en stor opplevelse å spille i «Macbeth» på Høvikodden med Inger Hagerup i salen. Hun som hadde gjendiktet Shakespeares store verk.

AMATØRTEATER I LOKALMILJØET
-Som travel, profesjonell skuespiller – har du hatt tid til å se amatørteater?
-Faktisk, ja. Jeg har vært på mange amatørteateroppsetninger opp gjennom årene, og det er alltid en stor fornøyelse å se den spillegleden og kreativiteten som alltid er til stede. Jeg har bodd mange år på Bjørkelangen og fulgt tett Bjørkelangen Teaterlag. Det er en herlig gjeng som skaper de mest fantastiske forestillinger, med kreativitet og spilleglede, og et høyt nivå på scenografi/kostymer, sang og musikk. Det har vært en stor glede å følge dem og iblant har jeg deltatt med voiceover etc, sier Ingar Helge Gimle – men er ikke ferdig med rosen enda:

-En ære for meg å delta. De kreative lederne Bjørn Pedersen og nylig avdøde Marit Lund har lagt en enorm innsats og kjærlighet inn i dette vidunderlige sammensveisede og herlige teaterlaget. Jeg er så takknemlig at jeg møtte dem i livet og fikk ta del i deres arbeid og også vennskap.

AMATØRTEATER – ET LITE SYNLIG SAMFUNNSGODE?
-Iblant har nok de som holder på med amatørteater opplevd at det er vanskelig å få sentrale politikeres oppmerksomhet. Når de tenker «frivillighet», tenker de først og fremst på idretten. Er det noe vi kan gjøre med det?
-Ja, det er synd at lokale teaterlag ofte ikke får den oppmerksomheten som idretten får i dette landet, til tross for at det er langt flere som oppsøker kulturelle/kunst arrangementer i hele vårt vidstrakte land. Politikerne burde være seg bevisst at den dannelsesreise mange barn og unge (og voksne) får gjennom å spille teater, samarbeide med ulike mennesker i ulike aldre, bli kjent med sitt følelsesregister og å bli kjent med seg selv, få selvfølelse og mestringsfølelse av det å stå på en scene og komme ut med hele sin personlighet, er uvurderlig.

-Mitt ord til de som holder på med amatørteater er: vær synlige, still krav til lokalpolitikere, inviter dem inn i deres hverdag slik at de får et innblikk i hvor viktig amatørteater bevegelsen er for den enkelte og i lokalsamfunnet. Jeg heier på dere!

Del dette innlegget:

Relaterte innlegg