Ny regjering om kultur og frivillighet

Ny regjering om kultur og frivillighet

Stø-ære, Vedum

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og Jonas Gahr Støre (Ap) – hva tenker de når politikken skal realiseres?

En ny regjeringsplattform er presentert av Arbeiderpartiet og Senterpartiet. De i amatørteaterbevegelsen som er opptatt av kulturpolitikk og hvordan den vil slå ut, er spente på hvordan den slår ut i realpolitikk.

Her er det som står i Hurdalserklæringen om «Kultur og frivilligheit: Ein kultur å leve av og for».

Kulturen bidrar til å skape både levande lokalsamfunn og eit godt liv for den enkelte. Regjeringas kulturpolitikk vil derfor støtte opp under eit ope, inkluderande og mangfaldig kulturliv i heile landet og leggje til rette for eit kontinuerleg samspel mellom den profesjonelle og den frivillige kulturen.

Regjeringa vil gjennomføre eit nytt kulturløft som skal komme heile landet til gode, og særleg satse på den lokale og regionale kulturen. Folk skal ha tilgang til kunst og kultur, uavhengig av kven dei er, og kor dei bur. Regjeringa vil sikre at norsk framleis skal vere eit vitalt, fullverdig og samfunnsberande språk i landet vårt. Nynorsk og bokmål skal vere likestilte målformer, og som det minst brukte skriftspråket skal nynorsk fremmast og sikrast gode vilkår. Dei samiske språka er sentrale for framtida til den samiske kulturen og vil vere eit naturlig satsingsfelt.

Regjeringa vil:
• Gradvis auke kulturens andel av statsbudsjettet til éin prosent.
• Innføre regionale kulturfond.
• Leggje til rette for fleire kulturarbeidsplassar og kompetansemiljø over heile landet.
Gi full momskompensasjon gjennom ei regelstyrt ordning til idrett, frivilligheit og kultur.
• Styrkje kunstnarøkonomien og leggje til rette for at kunstnarar og kulturarbeiderar får betre rettar og arbeidsmoglegheiter.
• Sikre institusjonane og satse på det frie feltet.
• Styrkje den regionale filmsatsinga, auke produksjonsmidlane til norsk film og gjennomgå filminsentivordninga med mål om å sikre fleire filmproduksjonar i Noreg.
• Sikre ein desentralisert kinostruktur.
• Innføre ei insentivordning for ny norsk dramatikk.
• Styrkje Den kulturelle skulesekken og gjeninnføre Den kulturelle spaserstokken på statsbudsjettet.
Leggje fram ei boklov som sikrar fastprissystemet.
• Styrkje litteraturformidlinga, blant anna gjennom innkjøpsordningane og ein ny leselyst[1]strategi, og jobbe for fleire meiropne bibliotek.
• Jobbe for likestilling og mangfald innanfor alle område i kulturlivet, blant anna gjennom å stille krav til dei som mottar offentlege midlar.
• Støtte opp under arbeidet med Bodø som europeisk kulturhovudstad i 2024.
• Satse på samisk kultur, film, musikk og handverkstradisjon.
• Føre ein språkpolitikk som gjer at norsk eller samisk blir føretrekt i alle delar av samfunnet

25 GODE NYHETER: NÅ ER VI PÅ SCENEN IGJEN!

25 GODE NYHETER: NÅ ER VI PÅ SCENEN IGJEN!

Det skjer i amatørteater-Norge. Vi er i gang igjen.

Vi har scannet nettsidene og facebook-kontoene til medlemsgruppene til Norsk amatørteaterforbund, og kan fortelle at 25 grupper har planer om oppsetninger i nær eller fjern framtid. Les her: Arrangementer | Norsk Amatørteaterforbund (natf.no)

Flest oppsetninger er det selvsagt i nær framtid, og vi kan glede oss over at alle nå skal barne- og ungdomsteater innta scenen, men det skal også seniorgrupper, studentteater og revyer – for å nevne noen.

Vi skal være forsiktige med å trekke fram enkeltproduksjoner, men tror folk i Bergen kan få en  spesiell opplevelse når Studentteateret Immaturus inviterer til  «Låst/Locked», en litt annerledes og interaktiv teateropplevelse i form av en blanding av teater og escape room.

Så kan folk i Hommelvik glede seg over nypremiere på «Sildslaget». Proletarteateret presenterer det de kaller et slagferdig musikkspill på Bruket Kulturhus i Hommelvik. Og apropos kulturhus, i Nittedal kan folk glede seg over amatørteaterforestillinger i fleng på Kulturverket Flammen.

Noen har oppsetninger rett rundt døra, mens andre har forsikret seg og utsatt helt fram til høsten 2022. ECHO – Nitedal krudtværkspel vil ha premiere i oktobber 2022! Dette blir et spennende, historisk spel på det gamle Krudværket i Nittedal.  Ideen om spelet kom så tidlig som i 2014, og har utviklet seg sakte, men sikkert. NIttedal Teater er produsent og prosjekteier og har stått for den kunstnerisk utvikling av spelet.

PS. Mangler din gruppe i vår oversikt? Sjekk at vi har riktig nettadresse på deg her: Medlemsgrupper – Medlemssider (natf.no) Si fra til sekretariatet hvis noe er galt, og si fra hva dere planlegger!

Ragnhild Arntsen: -Det balla på seg!

Ragnhild Arntsen: -Det balla på seg!

Rang

Ragnhild Arntsen – en driv kraft for å bruke teater til ALLES beste. (Foto: Ivar Ødegaard)

Noe er grunnleggende. Basic. Den innerste drivkraften. Ragnhild Arntsen, grunnlegger og daglig leder av Sjiraffen Kultursenter i Trondheim sier: -Vi tar det vi gjør på alvor. Vi skaper teater, kunst og menneskemøter!

Hun er selveste Sjiraffen Kultursenter – et sted med kultur og fritidsaktiviteter for barn, ungdom og voksne med psykisk og fysiske funksjonshemninger. Hennes stahet (å joda!), list (å joda!) og brennende trang til å bruke kultur som virkemiddel for å få folk til å vokse er grunnen til Sjiraffen.

Som hun selv sier: -Det balla på seg!

20-ÅRINGENS PÅGANGSMOT
Som 16-åring var hun med i en kommunal teatergruppe for utviklingshemmede. Etter noen år går det som det iblant gjør, kommunen ville legge ned. Og Ragnhild ble som 20-åring spurt om å ta over, og slik ble det. Året etter ble det også ungdomsgruppe, men Ragnhild ville ha mer: musikkgruppe, dansegruppe. Ideen om Sjiraffen var født.

-Jeg møtte noe motstand, det er riktig, men fikk med meg noen i interimstyre – og slik ble Sjiraffen til. Nå har vi 100 aktører fordelt på 12 grupper, og har aktivitet seks dager i uka. Og neste år har vi tiårsjubileum

Ragnhild er ikke til å stoppe når hun forteller: -Vi har et godt rykte, men for oss er det også viktig at Sjiraffen er mer enn enkeltgruppene. Det er del av en helhet. Vi ønsker å være diagnoseuavhengige; de som kommer til møter ansatte med høyere utdanning innen kultur og sosialfaglig arbeid. Og de har alle bakgrunn fra kunst og kultur.

FRA LITEN TIL «STOR»
-Så det har blitt stor butikk?
-Og vi leker ikke butikk! Vi levere på alvor.
-Men vegen dit?
-Stien, mener du. Det var vel ingen som hadde tråkket opp den stien før meg, og jeg følte meg nok litt alene først. Men etter hvert som flere kom til, er det blitt lettere. Det blir bedre resultat når mange tråkker stien.
-Og økonomien nå?
-Selvsagt alt for lite økonomi. Vi bruker vanvittig mye tid til å søke om midler. Og vi vil jo gjerne ha ressurser nok til å etablere grupper for å se om det har nytte.

FRA FYSISK TIL DIGITALT (OG DET VIRKET!)
-Vi må spørre: hva med koronatida?
-Vi måtte stenge ned ordinær drift – men vi flytta alt til digitale plattformer og hadde enormt mye oppfølging av våre aktører I en ellers vanskelig periode. Vi startet «karantenekanalen» – en YouTube-kanal som i løpet av 2020 hadde i overkant av 20.000 treff. Vi produserte mye til denne kanalen, og alle aktørene bidro fra der de befant seg. Aktørene fikk fire oppgaver i uka – der det vekslet mellom fysisk, kunnskap og kreativitet- de filmet og skrev og sendte inn, vi redigerte og la ut på kanalen vår. Så vi hadde mye aktivitet også under korona.

Undersøkelser gjort i etterkant viste at dette var mye av grunnen til at den mentale helsen til våre aktører holdt seg. Og særlig var foreldre takknemlige for at det var faste holdepunkt igjennom hele perioden med mange digitale tiltak.

Så korona ble for oss en veldig annerledes periode, men vi lærte enormt mye om digitale verktøy og hadde rundt 95 prosent oppmøte på alt av digital gruppeaktivitet under hele perioden.

RAGNHILD – I TEORI OG PRAKSIS
Ragnhild er utdannet lektor i Teater fra NTNU, og gjorde sin praktisk – teoretiske masteroppgave på Sjiraffen. Hun er opptatt av at alle utgjør viktige deler av fellesskapet, enten det er som aktør, instruktør, foresatt eller billettselger.
-Men hvor kommer engasjementet fra?
-Jeg har nok alltid villet stå opp for noe. På barneskolen sloss jeg med «nevan»! Det har jeg sluttet med – men jeg vil ha resultater. Alle skal føle seg sett, hørt og elsket – og få utvikle seg som kunstnere og som menneske på Sjiraffen.  

Ildsjelens ønske: Snakk sammen! Og jobb sammen!

Ildsjelens ønske: Snakk sammen! Og jobb sammen!

Jan Petter Lyngstad – lun, allsidig og klok… (Foto: Ivar Ødegaard)

Dette skulle egentlig være et slags oppsummerende intervju med Jan Peter Lyngstad, lokalpolitiker og snekker med mer enn en fingre med i amatørteaterlivet på Hadeland. Et oppsummerende intervju der vi skulle svinge innom alle endringer og skuffelser som koronaen har skapt.

Jan Peter har hatt to tømrernever og et klart hode med i rehabiliteringen av det 120 år gamle Folkvang forsamlingshus på Jaren, han har en finger eller to med i driften av «voksenteaterene» Lunner Revy- og Teatergruppe (LURT) og Fagerlund Teaterlag, og har også et bankende hjerte for de unge i Fagertun barne- og ungdomsteater (FABU).

Dermed ble det først og fremst en prat om samspillet mellom teatergrupper, et samspill som iblant er krevende. For flere grupper skal ha øvingstid og riggetid før teppet kan gå opp. Og koronautsettelse for den ene gruppa ga konsekvenser for andre. Men nå er dette historie, og vi skal her hoppe lett over usikkerhet og endringer som preget også det frivillige kulturliv i begynnelsen av epidemien. Likevel:

-Vi i LURT fulgte nøye med hva FABU gjorde, sier Jan Peter. -For det er ikke tvil om at det koronatiltakene førte til, var verst for de unge.

-Nå er den tida forhåpentligvis historie – men står vi igjen med arr?
-Jeg er redd for hvordan koronatida vil slå ut i framtida. Voksenteater er avhengig av ildsjeler som er villige til å dra i gang, mens barne- og ungdomsteateret ofte er avhengig av foreldre. Foreldre og barn må være enige om at barneteater er viktig og riktig – og det gir også konsekvenser for mange foreldre. De må engasjere seg og være barnas baktropp. Det må være nok voksne til å få til den gode dugnaden for ungene.

-For det er jo også slik at foreldre følger sine barn inn i teatermiljøet, og de slutter når barna slutter. Jeg er redd at tida vi har bak oss med manglende fysiske øvelser – som er så viktige for barn- og ungdoms motivasjon -, at det ikke har vært et publikum å spille mot og generell usikkerhet om framtida har svekket noens motivasjon. Det har nok vært større frafall i barne- og ungdomsteateret den siste tida. Vi må ikke miste hele årskull på grunn av det som nå ligger bak oss.

-Hva kan amatørteaterbevegelsen gjøre med dette, da?
-Det har jeg ikke noe enkelt svar på. Vi må vel jobbe enda hardere med å legge til rette, slik at både barn og voksne trives og vokser i amatørteateret. Tenke løsninger, ikke problemer. Og snakke sammen. Jobbe sammen.

-Vi var innom at det praktiske samspillet mellom teatergrupper – flere grupper som deler øvingsrom og/eller scene – kan gi hodebry?
-Det er selvfølgelige forskjellige utfordringer for de forskjellige gruppene. Vi voksne i LURT var litt irriterte (ja, jeg innrømmer det) når vi lånte ut til og/eller delte utstyr med barne- og ungdomsteateret. Vi fant ikke alltid igjen det vi lånte bort eller hadde sambruk på, ting ble satt på plasser det ikke skulle og vi syntes ting tok for lag tid. Men så tok vi voksne i LURT på oss oppgaven med å hjelpe å rigge til, og rigge ned, for barne- og ungdomsgruppas oppsetninger. Da fikk vi det som vi ville og de fikk god hjelp – og   irritasjonen forsvant.

-Og konklusjonen?
-Snakk sammen og finn praktiske løsninger sammen. Vi har alle samme mål.

-Til slutt: endringene, utsettelsene og forgjeves pengebruk – dere i LURT fikk vel kompensert?
-Vi søkte aldri om noen ting. Vi er et helamatørteater, med null ansatte og null lønnsutgifter. Så var vi svært forsiktig med å bruke penger, da. Det var jo LURT.

Hurra! Mer igjen for å organisere øvinger som kurs

Hurra! Mer igjen for å organisere øvinger som kurs

Norsk Amatørteaterforbunds grupper har alltid vært flinke til å organisere øvinger, bygging av scenografi etc som kurs, og har gjennom årene hentet inn mange hundre tusen kroner på det. I 2020 ble VO-aktiviteten i gruppene våre dramatisk redusert, og også i år er situasjonen alvorlig. Men, NATF-grupper har hittil i år fått 379.000 kroner i slik støtte.

NY TIMESATS – ØKER MED 25 PROSENT!
Det som ligger i grunn er jo alltid hvor mye som ytes i støtte pr. kurstime. Derfor er det nå spesielt gledelig at det som fram til nå har vært en midlertidig timesats for kurstimer med lærer på 125 kr nå blir endelig og gjeldende fra 1. oktober. Den «gamle» timesatsen var på 100 kroner – så dette må være en kraftig motivasjon til også i framtida å organsiere øvinger etc som kurs.

Studieforbundet Kultur og Tradisjon håndterer voksenopplæringsstøtten. De har opplevd nedgang i aktivitet og økning i statstilskuddet, og mener derfor det er riktig å øke satsene.

DRAMATISK NEDGANG I AKTIVITETEN
Studieforbundet Kultur og Tradisjon hadde en kjempestor nedgang i all aktivitet, viser statistikken til Voksenopplæringsforbundet. Studieforbundet «vårt» har 42 medlemsorganisasjoner, og i 2020 kom vi på femteplass av de 42 i innmeldt kursaktivitet. NATF-grupper hadde rapportert i 97 kurs, 5.780 kurstimer og totalt 654 deltagere. Dette er mer enn en halvering fra 2019.

Hittil i år har NATFere meldt inn 48 kurs, med 3.099 kurstimer og 462 deltagere – og altså fått 379.000 kr i støtte. Men nå skal vi for alvor i gang igjen – og har denne muligheten til å formidle kunnskap og også få støtte for det!

Frist 4. oktober: 10 mill. til lokaler og teknikk

Frist 4. oktober: 10 mill. til lokaler og teknikk

Lydbord

Det er ikke gått mange ukene siden «Kulturrom» fordelte støtte til det vi for enkelhets skyld kaller lokaler og teknikk. Nå er de ute med 10 millioner kroner til – med første søknadsfrist allerede 4. oktober!

Hva kan dere søke om?
Det kan for eksempel søkes om midler til å tilrettelegge rom for å bedre sikten til publikum, ekstra høyttalere for et mer spredt publikum, tiltak for rekruttering innen sceneteknisk bransje eller noe helt annet.

«Restartmidlene» – som altså skal bidra til å stimulere sektoren i gjenåpningsperioden har tre hovedområder det kan søkes tilskudd til:

  • Kompetanse og rekruttering til scenetekniske yrker
  • Nye behov i kulturrom (Oppgradering/tilrettelegging av rom)
  • Fremtidsrettede tiltak for teknisk utstyr

Les og søk på www.kulturrom.no

NATFs apell er: Bruk muligheten – sørg for at amatørteateret får gode kulturrom både utendørs og innendørs!

Bøddelen Torbjørn ble Maestro – giftet seg med den dødsdømte!

Bøddelen Torbjørn ble Maestro – giftet seg med den dødsdømte!

Teaterdagene på Lillehammer 2021 er over. Og det er kanskje bare her det kan skje at to bødler kjemper om å være mest mulig hyggelig mot den som skal henrettes – og den ene av bødlene er så velvillig at han gifter seg med henne. Slik blir en Maestro til!

Maestro Impro er improens «kongen på haugen» – en konkurranse hvor kun en person står igjen ved forestillingens ende. Vedkommende må gjennom en rekke impro-utfordringer, og det er til syvende og sist publikum som avgjør hvem som skal elimineres og hvem som stå igjen som seierherre.

Dette var første gang Maestro Impro var et element i Teaterdagene, og det var siste post på programmet. Et gapskrattende publikum belønnet til slutt Torbjørn Øvrevik fra Ølensvåg med seieren og Maestro-tittelen.

Han tilbrakte for øvrig helga på improkurs, og hadde dermed god øvelse i å ta utfordringer på sparket.