Skal det bli sirkus, må helgene også brukes i Lier

Skal det bli sirkus, må helgene også brukes i Lier

(FOTO: fra deres nettside)

Høvik barne- og ungdomsteater inviterer publikum på sirkus. I slutten av april kan skuespillerne i Høvik barne- og ungdomsteater invitere til forestillingen «Olsenbanden jr. på cirkus». Den ivrige gjengen i barne- og ungdomsteater skal gjennomføre fem forestillinger på Lier kulturscene i april.

Litt om forestillingen: Olsenbanden jr. på sirkus er en tradisjonsrik familieforestilling med sang, dans og humor som viktige ingredienser. Velkjente Egon Olsen blir sluppet ut etter fire ukers husarrest og har selvsagt en ny plan. «Cirkus Flamingo» kommer til byen – og Sigvald og hans kone Mathilde gjør alt for å ødelegge for sirkuset så de selv kan bli sirkusdirektører og damen med snurrebart. Beviset på deres onde planer gjemmer seg i en rød koffert.

Olsenbanden jr. gjennomfører Egons planer for å få tak i den røde kofferten og redde sirkuset. Banden møter motstand fra foreldre, Biffenbanden og politiet. Får Olsenbanden tak i kofferten? Blir sirkuset reddet? Ja, se det kan publikum få svar på når Høvik barne- og ungdomsteater inntar Lier kulturscene.

Kulturtilbud til barn og unge Høvik barne- og ungdomsteater ble etablert i 2005, med mål om å gi teaterinteresserte barn og unge i nærmiljøet et sted å utfolde seg. Teatergruppen består av 19 ivrige barn og ungdommer i alderen 10-18 år som øver en dag i uken på Høvik skole i Lier. I tillegg har de flere intense og morsomme helgeøvinger frem mot forestillingene. Akkurat nå jobber de hardt med manus, sang og dans for at alt skal sitte som støpt i god tid før forestillingsrekken i april.

I bakgrunnen hjelper en solid foreldregruppe til med alle detaljer som må på plass før forestillingen. Det er Helene Nordbye Nybø fra Drammen som er regissør for forestillingen, og med seg har hun god hjelp av sangpedagog Ingeborg Amalie Hanssen og koreograf Maria Nathali Nilsen.

Tid og sted:
Fredag 28. april klokken 18.00 Lier kulturscene
Lørdag 29. april klokken 12.00 Lier kulturscene
Lørdag 29. april klokken 16.00 Lier kulturscene
Søndag 30. april klokken 12.00 Lier kulturscene
Søndag 30. april klokken 16.00 Lier kulturscene
Følg med på hbut.no og Høvik barne- og ungdomsteater på Facebook for mer informasjon fremover.

 

Hadelands GULLREKKE – en energibombe går av!

Hadelands GULLREKKE – en energibombe går av!

Fire på scena og fire i grava…. Det blir gullrekke på Hadeland.

Hadeland Revyteater er tilbake på scenen! 10. – 19. februar inntar de Folkvang på Jaren – og da har de ikke fått spilt ut energien sin siden jula 2019. Nå går de for gull!
De stiller med en firer på topp og en firer i (orkester)grava! Hadeland Revyteater er klare for en helaften med misforståelser, krenking, fremtidsvisjoner, ekteskapelige utfordringer og stand up.

Her er GULL-fireren:
Mona Amundsen er en gammel (!) traver i revymiljøet på Hadeland. Hun har vært med i Hadeland Revyteater siden 2009.
Kristin Horni har vært med siden 2018. Kristin er blant annet kjent som lokal stand up-komiker og har både sammen med Mona og alene underholdt mange steder i Innlandet og i Oslo. Kristin driver Stand Up Hadeland, og har nylig startet Gjøvik og Toten Stand Up.
Nytt av året er de mannlige medlemmene; Frode Taraldsen; teatermann med lang erfaring, blant annet fra Peer Gynt og en rolle i Helt perfekt med Thomas Gjertsen, og flere lokale oppsetninger.
Are Grønvold Sørbråten – yngstemann som ganske nylig smaken på scenekunst. Han spilte i Agathe Christies Musefellen sammen med Frode.

MUSEFELLEN KLAPPET SAMMEN
Det var under Musefelle-forestillingen begge karen ble kapret av Mona og Kristin. Mange møter med ideer og drodling er unnagjort i løpet av høsten og det ble så mange sketsjer ut av disse møtene at mange er lagt i arkivet til neste runde – alle fikk ikke plass i år.
– Det er alltid bedre å ha for mange innslag, det er litt luksus, sier Mona og kan love både humor og musikk.

De fire på scena har med seg det faste bandet som har akkompagnert dem i flere år.  Det er de fire lokale gutta Roar Engensbakken på trommer, Tore Hvinden på bass, Øyvind Larsen på gitar og kapellmester Paul Dæhlen som trakterer tangenter og har det musikalske ansvaret – en oppgave som ikke er bare lett med relativt mangelfullt sangteknisk begavede skuespillere.
– Men vi bjudar på og lar oss ikke hefte ved at vi ikke er gode på sang, ler Kristin og ymter frempå om et sangnummer utført i undertøyet.  – Mulig undertøyet kan ta fokuset fra den noe mangelfulle sangstemmen, ler jentene og er enige i at det skal ikke være pent, men moro.

Bandet har fått litt frie tøyler og har valgt ut noen egne sanger, og i tillegg har de satt sammen en Vazelina-medley, som en hyllest til det folkekjære bandet som hadde avskjedskonsert i fjor.

KORT AVSTAND TIL PUBLIKUM
-Vi prøver noe nytt i år, sier Mona. Hadeland Revyteater har tidligere satt opp Sommershow i Røykenvika og Juleshow i Hadeland Kultursal, denne gangen blir det en mer intim atmosfære, aldri før har det vært så kort avstand mellom scenekanten og publikum. Det åpner jo opp for nye muligheter, sier Kristin kryptisk.
– Det er ingen som trenger å bli bekymret altså – sier Mona og forklarer videre: -Det gir oss mulighet til å bruke salen, ikke at publikum skal opp på scenen.

– Ellers er vi ikke som mange lokalrevyer flest og sparker i hytt og pine på lokale politikere eller kommune. Er det noen som skal sparkes, så er det oss selv, sier Frode. -Vi tar for oss den evinnelige jakten på kjærligheten og vi tar oss en tur med krenketoget, dessuten er vi veldig glad i misforståelser. For oss er det viktig at en som kommer utenfra skal le like mye som de som har bodd her i generasjoner, legger Are til.

Så nå er det replikkpugging og fremførelse som skal øves på, og fredag 10. februar står alle åtte premiereklare på scenen.

Ungdom tok utfordringen: utenforskap og skoleskyting

Ungdom tok utfordringen: utenforskap og skoleskyting

Krevende temaer som Ungdomssmia har valgt denne gang.

Jonas har tatt et valg. Han valgte å ta med seg en hagle på skolen. Han valgte å skyte. Sju medelever mistet livet.
Dette er det dystre oppspillet i forestillingen «Jonas», som instruktør Anette Finnanger og den unge gjengen i Ungdomssmia (Teatersmia Barne- og ungdomsteater) spiller i en intens oppsetning helga 20.-21. januar på Nittedal Ungdomsskole.

Mange av medlemmene i gruppa har jobbet mye med barneteater.
-Men denne gang ville både de – jeg – sette opp et drama med temaer de relaterte seg med, sier Anette. Hun fortsetter: -Og de har tatt utfordringen av å sette opp et realistisk drama på strak hånd! De forstår tematikken og har stor forståelse på hvordan teater kan brukes som et verktøy for alvorlige temaer i denne forestillingen passer best for ungdom og voksne.

Ungdomssmia har jobbet med forestillingen i over et år. Jonas-rollen er spilt av Birk Faafeng (14 år). Ungdommene er ikke redd for å ta opp vanskelig tematikk. For i stykket hjemsøker gjenferdene til de sju drepte han; med spørsmål: Hvorfor? Hvorfor oss? Hvorfor drepte du oss?
I tilbakeblikk og framblikk søker vi etter svar: Hva bor i hjertet hans? Hva tenkte han på? Hvorfor? Hva fikk han til å ta dette valget? Kanskje finner vi svar i temaene som tas opp: Mobbing, utenforskap, å ikke bli forstått hjemme, vennskap, uvennskap, rykter, sannhet, sinne, sorg, alt som har med mental helse og hvordan man kan ha det på skolen og hjemme.

Manuset er basert på William Mastrosimones «Bang Bang You’re Dead», bearbeidet av instruktør/regissør Anette Finnanger.

Forestillinger 21. & 22. Jan Kl 13 og kl 17 på Nittedal Ungdomsskole.

Nytt år og nye sjanser for tilskudd til utstyr og utbedringer

Nytt år og nye sjanser for tilskudd til utstyr og utbedringer

Kulturrom gir støtte bl.a til lys- og lydutstyr, og mange NATF-grupper har fått støtte.

Kulturrom, som altså er en offentlig tilskuddsordning for å gi støtte til utbedring av lokaler og til teknisk utstyr, har søknadsfrist 1. mars. Det var sju NATF-grupper som fikk støtte i fjor, og i år bør det blir mange flere. Foreløpig er dette en ukjent ordning fro mange av gruppene våre – og vi oppfordrer derfor: SØK! Kulturrom.no er en god ressurs for dere som vurderer/skal søke tilskudd.

Her er lenker til noen nyttige hjelpesider:

Hvordan søke tilskudd fra Kulturrom
Hva kan få tilskudd fra Kulturrom?
Sjekk om vi kan søke – Ta testen!

Kulturrom har nå summert opp 2022. De mottok da 757 søknader. Og de fordelte nesten 44 millioner kroner til 359 av disse. Her er en oversikt over tilskuddene fordelt på de største områdene:

  1. Utstyr til framføring: nær 29 mill kroner fordel på 135 tildelinger
  2. Bygg og større akustisk utbedringer: 9,3 mill kroner fordelt på 13 tildelinger
  3. Utstyr til øving: 3,5 mill kroner fordelt på 104 tildelinger

Det var i 2022 flere NATF-grupper som fikk støtte gjennom ordningen:

Kragerø Barneteater – tilskudd til lamper og trådløse mikrofoner: 46.000 kr.
Nittedal Teater – tilskudd til øvingsutstyr: 28.500 kr
Bærum Barneteater – tilskudd til lyd- og lysutstyr: 42.000 kr
Kaula Improteater – tilskudd til sanganlegg og keyboard: 35.250 kr
Madsebakken teater – støtte til lysutstyr: 17.250 kr
Undheim ShowTeater – støtte til lydmikser: 32.250 kr
Boals forumteater for ungdom/Brosteinsteateret – støtte til oppladbare batteriet: 3000 kr

Å lage teater av krig

Å lage teater av krig

Ånebyleiren var den første fangeleiren i Oslo-området med over 200 politiske- og krigsfanger. (Foto fra Nittedal Teaters nettside.) (Foto av Lene: Ivar Ødegaard)

Det er krig i Europa. Norge er involvert, men krigshandlinger foregår ikke på norsk grunn – slik det gjorde for 82 år siden. Vi bombarderes med dramatiske TV-bilder fra Ukraina, som delvis kan minne om gamle sort/hvitt bilder av bombemål i Norge i 1940.

«Det er viktig å ta vare på gammel lokalhistorie og fortelle den videre til yngre generasjoner, så vi ikke glemmer hva vi kommer fra». Slik begrunner dramatiker Lene Hagen i Nittedal hvorfor hun arbeider med et nytt lokalhistorisk spel med tematikk fra 2. verdenskrig. Spelet har fått arbeidstittelen «Da krigen kom til Hakadal».
-Hvordan fikk du ideen?
-Jeg har alltid vært veldig interessert i historie og synes det er viktig å ta vare på gammel lokalhistorie så den ikke går tapt for ettertiden. Selv har jeg som voksen blitt kjent med historier fra hjembygda, som jeg aldri har lært om på skolen eller visst om.

ANSVAR FOR Å FORMIDLE HISTORIEN
Ideen til «Da krigen kom til Hakadal» har jeg hatt i mange år. Mine foreldre levde under krigen. Pappa bodde i Hakadal og mamma var nærmeste nabo til flyplassen Kjeller i Lillestrøm. Hun måtte flykte derfra på grunn av bombingen.  Deres opplevelser har inspirert meg og vil være utgangspunktet for manuset, sier Lene – og fortsetter:
-Jeg vil ta min del av ansvaret for å fortelle historier videre. Både som dramatiker og regissør, men også gjennom Nittedal Teater, hvor vi nå har det nedfelt i våre vedtekter at vi skal jobbe med formidling og ivareta lokalhistorie.

 -Hvordan er det å innhente stoff?
-Det er vel som alle andre ganger man henter inn stoff til f.eks. skoleoppgaver, forskningsstudier, tekster – eller altså manus. Man leser det man kommer over, søker aktivt på nett og bibliotek. Dessuten har jeg snakket med flere som selv har opplevd eller hørt historier fra sine foreldre og besteforeldre og fletter det sammen til en historie. Jeg liker å skrive og drive med research, så dette arbeidet passer meg midt i blinken.

ET KLART MÅL FOR HISTORIEFORTELLINGEN
Hvordan er slik «nyhistorisk» stoff å laga teater av?
-Hvis du tenker på om temaet er vanskelig å lage teater av, så tenker jeg -nei, det er det ikke. Det finnes ikke noe tema det er vanskelig å lage teater av – eller som det ikke går an å lage teater av.

-Teater, film, bøker, kunst, musikk, foto, malerier er fortellerkunst.  Det handler om historiene man vi gi til publikum og hvilken opplevelse og følelse man ønsker at de skal få/sitte igjen med. Hvis man har en klar forståelse av hva, hvordan, hvorfor og for hvem man vil fortelle og vise frem for, så kommer produktet av seg selv. Det er jo fortellertrangen som styrer og leder deg inn i en skrive- og utviklingsprosess. Man må ha en klar kunstnerisk visjon, en historie og investere nok fokus og tid, sier Lene.

Forsvaret har gitt utviklings- og skrivestøtte til prosjektet.

Amatørteater i FULL bredde og «overalt»

Amatørteater i FULL bredde og «overalt»

 

(illustrasjonsfoto)

Arrangementskalenderen på nettsida (Archives: Arrangementer – Norsk Amatørteaterforbund (natf.no) viser akkurat nå hvor stor  bredde det er blant medlemmene våre. Vi har notert 25 forestillinger framover – og vet at vi ikke har funnet fram til alle.

Den som vil danne seg et bilde av medlemsaktiviteten – på tvers – anbefales å ta en titt. Her er seniorteater med farse, flere voksengrupper med revyer og «klassisk» teater, her er en rockemusikal og barne- og ungdomsgrupper med en aktivitet som imponerer.

Vi har til nå registrert flest forestillinger i mars, mens ser også at mange grupper allerede har lagt planer for forestillinger til høsten!

Unikt tegnspråkteater med i «NATF-familien»

Unikt tegnspråkteater med i «NATF-familien»

Velkommen til Eureka Teater – tegnspråkteateret. Thomas Johannessen lever for og med teateret og understreker atdeternyttig for mange.

Norsk Amatørteaterforbund-«familien» består av mange slags amatørteater; barneteater, ungdomsteater, seniorteater, improgrupper, spelgrupper – og enda flere. Nå har vi fått et nytt medlem i familien: Teater Eureka, en unik teatergruppe der skuespillerne er tegnspråklige.

De holder til i Trondheim, men reiser også på turne og viser frem forestillinger i hele Norge. Dessuten har de et mål om å også komme seg til utlandet.
Det startet for i 2004 da en CODA, altså et barn av døve foreldre, startet teatergruppa. Senere endte Thomas Johannessen opp som leder, og har – med god hjelp fra tegnspråknettverket – styrt teateret siden det. For innsatsen sin fikk han Bøhrreprisen under Teaterdagene i fjor.

EN MØTEPLASS SOM HJELPER OG UTFORDRER
-Hvorfor en teatergruppe som kommuniserer med tegnspråk?
-Teater Eureka er tilbud for døve og tegnspråk-brukere slik at de kan ha en møteplass og snakke tegnspråk og jobbe sammen for å lage et godt tegnspråkteater. Det er bra for den psykiske helsen hos døve og tegnspråkbrukere. Og det er bra fordi de får mer erfaring på mange felt – det er bra å ha CV! Det er ikke lett å komme inn hos andre amatørteater for hørende, og det passer ikke alltid så bra for døve heller, synes jeg – sier Thomas via epost – og legger til:
-Og vi gjør også at publikum i Trondheim får se på tegnspråk som scenespråk.

-Hvordan er det med rekrutteringen?
-Det skjer via venner, Døveforening og andre nettverk rundt i Norge. Vi kjenner hverandre og det lett å få rekruttering med folk hit på gruppen, synes jeg.
-Hvilke utfordringer har dere – og løser dere?
-Vi har eget lokale hos Trondheim Døveforening gratis. Det er egentlig ikke helt riktig plass, men fordi det er gratis slipper vi å lete etter andre lokaler i Trondheim. Det ville vært dyrt å leie.

Når det gjelder stykker finner manus 1-2 år før produksjonen starter. Vi er flinke å finne manus som ingen har sett, i hvert fall ikke på tegnspråk før. Vi har folk som kan stille opp på ulike oppgaver – altså flere enn bare skuespiller. Og vi øker antall publikum hvert år!

TEGNSPRÅKTEATER TIL BESTE OGSÅ FOR PUBLIKUM
-Litt om deg – hvorfor er du så engasjert i dette?

-Jeg er født og har vokst opp med skuespillerengasjement. Jeg elsker å jobbe rundt teatergruppen og lage kreative ting som jeg synes det er viktig å vise andre. Det er viktig for meg at det blir spennende for publikum, som jo aldri har sett det før.

Og jeg liker å se døve og tegnspråkbrukere som føler seg glade for å bli med i gruppen – og skaper flere nye forestillinger i og på tegnspråk. Jeg tåler ikke å se døve og tegnspråkbrukere stå ensomt uten tilbud, at de flytter fra Trondheim eller får psykiske problemer på grunn av ensomhet og uten en møteplass for tegnspråk. Grunnen til mitt engasjement er at Teater Eureka er en viktig arena med et godt til tilbud som jeg håper vil fortsette. Det er jo penger vi sliter med å skaffe, men jeg fokuserer heller på personer enn penger og tror på framtida. Jeg jobber med teatergruppen i mange år fremover og det trives jeg godt!
-Til slutt: hvorfor har dere blitt med i Norsk Amatørteaterforbund?
-Teater Eureka er eneste amatørteater på tegnspråk i hele Norge. Det er veldig viktig for oss å være med i Norsk Amatørteaterforbund fordi de kan hjelpe oss med søknader, bedre kvalitet, hjelpe med hjemmeside og hjelpe oss med kurs. Det er mye positiv ting hos dem.  Norsk Amatørteaterforbund tar ansvar og bygger oppunder Teater Eureka sin tilbud, mener jeg.

Og Norsk Amatørteaterforbund ønsker velkommen og står til tjeneste.

TEATER EUREKA – DETTE JOBBBER DE MED:

  • Etasje 27 –  12-14 april Kultursenteret ISAK
  • Bringebær vil reise til månen – september 2023
  • Familien – mars 2024
  • Tvillingsøsken – september 2024